Kjære menighet,

på katolsk.nos nettside har p. Per Einar Odden skrevet om feiringen av Marias opptagelse i himmelen. Jeg siterer noe av det her: «I den katolske Kirke er det en trossannhet at da Marias liv her på jorden var slutt, tok Gud henne opp i himmelen med både sjel og legeme, hennes opptakelse (Pave Pius XII: Munificentissimus Deus, par. 44, Vatikanet, 1. november 1950). Denne trossannhet hevdes også alminnelig av kristne i de gamle østlige kirker. Dogmet ble ikke offisielt erklært før den 1. november 1950 av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) i den apostoliske konstitusjonen Munificentissimus Deus.

Men historien om Marias opptakelse går tilbake til Kirkens første århundrer. Den tidligste beretningen er den såkalte Liber Requiei Mariae («Boken om Marias Hvile»), som bare er bevart i en etiopisk oversettelse (Stephen J. Shoemaker, Ancient Traditions of the Virgin Mary’s Dormition and Assumption (Oxford: Oxford University Press, 2002, 2006), s 290-350). Denne tidlige kristne apokryfe beretningen er trolig skrevet på 300-tallet, men muligens så tidlig som på 200-tallet. Ganske tidlig er også de svært ulike tradisjonene i «De seks bøker» med beretninger om Marias innsovning. Den tidligste versjonen av disse apokryfe bøkene er bevart i flere syriske manuskripter fra 400- og 500-tallet, selv om selve teksten trolig stammer fra 300-tallet (William Wright, The Departure of my Lady Mary from this World, The Journal of Sacred Literature and Biblical Record, 6 (1865): 417-48 og 7 (1865): 108-60. Se også Agnes Smith Lewis, ed., Apocrypha Syriaca, Studia Sinaitica, XI, London: C. J. Clay and Sons, 1902). Dette mysteriet feires den 15. august. Les mer «Om Maria opptagelse – Søndagsbladet 180819» →

Kjære menighet,

i uken som gikk skrev de ulike mediene om IPCCs rapport om matsikkerhet m.m. Det ble bestemt på IPCCs 43. sesjon i 2016 at denne rapporten skulle lages. Eksperter møttes så i Dublin i fem dager i februar 2017 for å forberede rapportens innhold. Denne ble godkjent på IPCCs 45. sesjon i mars 2017.

107 eksperter fra 52 land ble valgt som ledende forfattere og koordinatorer. 40 % av disse er kvinner. 53 % av forfatterne kommer fra utviklingsland. Dermed er denne rapporten den første som har mer forfattere fra utviklingsland. De ledende forfatterne møttes fire ganger, i Oslo i oktober 2017, i Christchurch i New Zealand i mars 2018, i Dublin i september 2018 og i Cali i Colombia i februar i år. Disse varte alltid 5 dager. Les mer «IPCC – Søndagsbladet 110819» →

Kjære menighet,

på fredag fikk jeg den nye utgaven av tidsskriftet «Communio», et teologisk tidsskrift jeg har abonnert på i mange år.  Det ble grunnlagt i 1972 av Hans Urs von Balthasar, Albert Görres, Franz Greiner, Karl Lehmann, Hans Maier, Joseph Ratzinger og Otto B. Roegle. Tre av disse ble kardinaler: Balthasar, Lehmann og Ratzinger. Den siste ble pave Benedikt XVI.

Den nye utgaven handler om Balthasar og det minnet meg på mine utstrakte studier av hans teologi. Så derfor deler jeg gjerne noe jeg skrev om ham med dere i dagens Søndagsbladet.

Hans Urs von Balthasar er en teolog med et omfattende litterært verk. Han tok en doktorgrad i germanistikk i en alder av 23 år. Men han tok aldri doktorgraden hverken i filosofi eller teologi. Likevel er hans filosofiske og teologiske bidrag av en så høy kvalitet at Balthasar regnes som den største teologen i det 20. århundrede. Dersom kun én teolog ennå vil ha en betydning ved slutten av det 21. århundrede, vil det være ham. Les mer «Balthasar – Søndagsbladet 040819» →

Kjære menighet,

i sin biografi om den hellige Olav, skrev p. Olav Müller SSCC et kapittel om Karl den Stores betydning for Olav. Jeg siterer derfra i dag: «… Særlig én person ble det talt mye om. Det var Karl den Store (Karla-Magnus) – alle kristne kongers og fyrsters store ideal. Alt det store og merkelige som ble berettet om denne frankerkongen, må ha falt i Olav Haraldssons smak. Han likte denne karen godt og tok ham til forbilde i sin senere kongsgjerning. Da Olavs sønn flere år senere ble nøddøpt i Norge mens kongen sov, og Sigvat Skald ga ham navnet Magnus etter Karla-Magnus, ble kongen særs blid. Det langskipet han brukte under sjøslag da han kom tilbake til Norge, kalte han Karlshovde.

Skal vi forstå Olav Haraldsson som kristen statsmann, må vi vite litt om hans forbilde, keiser Karl den Store: De omfattende folkevandringene, som fant sted i Europa fra ca.350 – ca.600, skapte et forferdelig politisk, og ikke minst religiøst, kaos. … Europa ble et lappeteppe av små stater, som stadig lå i krig med hverandre. Noen av disse stammene var hedenske, andre gikk over til arianismen, som fornektet at Kristus var Gud. Både hedningene og arianerne forfulgte katolikkene. Les mer «Olav og Karl – Søndagsbladet 280719» →

Kjære menighet,

nå er det 50 år siden menneskene landet på månen og det er verdt å feries. Dagens medier tar opp igjen hele historien så det er mange muligheter til å sette seg inn i den. I sluttet av august skal det komme en kinofilm som inneholder mange opptak som ikke er vist tidligere. Filmen «Apollo 11» består bare av originale opptak.

Jeg har aldri glemt hvor jeg selv var den gangen. 10 år gammel tilbrakte jeg nemlig hele sommerferien i 1969 hos mine besteforeldre i Østerrike for å bli bedre i språket. Min morfar hadde latt bygge et feriehus i landsbyen Igls på høydedraget overfor Innsbruck. Her var vi som familie fra Norge på besøk om somrene.

Men dette året var jeg alene med mine besteforeldre. Min mor hadde tatt meg med til Østerrike, men etter to uker var hun reist hjem til Norge. Etter det fikk jeg åtte uker der, da jeg hadde fått lov til å gå ut av skolen to uker før ferien. Som eldste barnebarn var jeg først ute med denne muligheten. Men da min morfar døde året etter, ble jeg den eneste som fikk denne muligheten til å forbedre språket betraktelig som barn. Les mer «Månen – Søndagsbladet 210719» →

Kjære menighet,

det har vært en debatt i Vårt Land om kvinnelige prester i Den katolske kirken. I den forbindelse savner jeg en del teologisk relevante momenter.

Et moment er Kirkens overbevisning at hun (Kristi brud) ikke kan forandre på noe av det Herren bestemte. Det i seg selv er egentlig grunn nok om man respekterer Herren og ikke relativerer hans bestemmelse. Det han bestemte var å plukke ut 12 av de mannlige disiplene til apostler. Dette er helt essensielt og genuint for Kristus. Hvorfor gjorde han det?

Vi må se tilbake til jødedommen for å forstå dette. Da israelittene skulle forlate Egypt og gi seg på vandring til det lovede land, befalte Gud dem om å holde påskemåltid, det første i historien. Under dette måltidet virket hver familiefar som prest ved slaktingen av lammet. Les mer «Kvinnelige prester – Søndagsbladet 140719» →

Kjære menighet,

denne uken leste jeg en interessant kommentar om kunstig intelligens på nettsiden digi.no. Den er skrevet av administrerende direktør Jørn Seglem for SAS Institute i Norge. Tittelen er «Kunstig intelligens blir avgjørende i fremtiden: Sammen kan menneske og maskin redde liv».

Det er ikke lett å vurdere om det stemmer, men innledningsvis skriver han et viktig poeng: «Algoritmer fatter allerede beslutning som påvirker menneskers liv og helse, og får stadig større påvirkning i samfunnet. Det haster derfor å få plass et etisk rammeverk og gode rutiner for åpenhet og kontroll». Kommentaren hans handler først og fremst om bruk av kunstig intelligens i forbindelse med behandling osv. på sykehus. Blant annet for å få bukt med sykehusinfeksjoner. Han skriver at bare i Europa dør hvert år 37.000 mennesker av alvorlige sykehusinfeksjoner. Man håper at kunstig intelligens som overvåker infeksjonene kan redusere dette tallet. Les mer «KI – Søndagsbladet 070719» →

Kjære menighet,

dessverre møter vi i nyhetene av og til meldinger om mulige kriger, for tiden aktualisert gjennom konflikten mellom USA og Iran. Det minner meg om at jeg for en del år siden holdt et innlegg om fred. Jeg gjengir her en del av innholdet da temaet forblir aktuelt for oss.

Fred er noe mennesker flest ønsker seg. I kristen tro er freden bygget på Herren selv, på Jesu Kristi fredsgave. Da han kom til apostlene påskedag, var fred det første han ønsket dem.

Men det er ikke den freden vi mennesker kan lage, men den fred som er i Gud og som Gud vil dele med oss. Det er en fred som hvert enkelt menneske kan motta ved å åpne seg for Guds vilje og være lydig til den. Det er en fred som vekkes ved Den hellige Ånds virke i de troendes hjerter. Ut ifra Guds evige fred og kjærlighet, kan menneskene gjøre seg håp om å skape en ekte og varig fred blant menneskene. Slik kan verden bli ny. Freden begynner i hvert enkelt menneskes hjerte som søker det gode. Les mer «Fred – Søndagsbladet 300619» →