Kjære menighet,

Kirken har alltid vært overbevist om at både Skriften og Tradisjonen er inspirert. Men ikke slik inspirert at innholdet er et rent diktat. Gud overstyrer ikke mennesket, men samarbeider med mennesket slik at det skrevne ord åpner for troens innhold. Åndens nærvær i Kirken sikrer at overleveringen av åpenbaringen bringes gjennom historien uten å miste det unike i de historiske hendelser i Jesus Kristus.

I den dogmatiske konstitusjonen om Guds Åpenbaring – Dei Verbum – skriver Det annet Vatikankonsil i nummer 5: Til Gud som åpenbarer seg, skylder mennesket «troens lydighet» (Rom 16,26; jfr. Rom 1,5; 2 Kor 10,5-6), det vil si at mennesket frivillig helliger seg helt til Gud, skjenker Gud som åpenbarer seg, «full underkastelse så vel i sin fornuft som i sin vilje», og gir sin personlige tilslutning til hans åpenbaring. Denne tro er uoppnåelig uten Guds nåde, som både går forut for menneskets innsats og ledsager den, uoppnåelig uten Den hellige Ånds indre bistand, som beveger hjertet og omvender det til Gud, åpner sinnets øyne og gir «alle den indre glede det er å motta sannheten og skjenke den sin tro». Les mer «Tradisjon – Søndagsbladet 220919» →

Kjære menighet,

i dag har jeg noen praktiske informasjoner å dele med dere. Det første gjelder oppvarmingen i kirkeanlegget vårt. Den drives av en oljefyr som varmer radiatorvannet. Neste år blir det fra og med 1. februar umulig å få kjøpt fyringsolje av gammel type. Derfor har vi allerede i juni rustet om oljefyren til bioolje av 2. generasjon. Det er firmaet Lærum som i sin tid monterte oljefyren og som har serviceavtalen.

I mellomtiden har de fusjonert med et annet firma og heter i dag EnergiCo. De avtalte med Norsk Olje AS om å rense oljetanken for at vi kan bruke bioolje. Men disse kom ikke før den 4. september selv om de var bestilt i juni. Dessverre viser det seg at oljetanken er blitt for tynn og kan ikke lenger brukes. Den må altså skiftes. Det er det vi venter på nå. Den gamle tanken var på 16 m³. Men da vi kun bruker i overkant av 10.000 liter i året, vil det nok holde med en mindre tank, f.eks. på 12 m³. Det jeg ikke vet i dag er når skiftet kan finne sted, slik at vi kan bruke oljefyren igjen. Det begynner jo å bli en god del kjøligere, så det ville være fint å få satt den i gang igjen. Les mer «Olje mm – Søndagsbladet 150919» →

Kjære menighet,

jeg dro sist mandag til Roma for å delta ved den KATolsk-LUtherske SAmtalegruppes (KatLuSa) besøk til byen, ledet av biskop Bernt Eidsvig og biskop Kari Veiteberg. Besøket skulle først begynne tirsdag, så jeg benyttet anledningen til å besøke min ordens generalledelse i Roma. Det er alltid hyggelig å komme dit og bortsett fra én, er faktisk alle i huset yngre enn meg. Tirsdag formiddag fikk jeg en lengre samtale med vår pater general, Alberto Toutin SSCC, som var meget nyttig. Blant annet fikk jeg forklart hvor internasjonal vår kirke i Norge er og at det ville være enkelt for patres fra andre land og verdensdeler å finne gode pastorale oppgaver hos oss.

På ettermiddagen møttes vi så i KatLuSa i Domus Internationalis Paulus VI i sentrum like i nærheten av Piazza Navona hvor vi bodde alle ti. Vårt første besøk var i Det norske instituttet i Roma hvor vi ble tatt i mot av direktøren, Christopher Prescott. Vi fikk et innblikk både i instituttets historie og den aktuelle situasjonen. Det er for tiden mer studenter der enn noen gang tidligere, tidvis opp til 100. Les mer «Roma – Søndagsbladet 080919» →

Kjære menighet,

i det forrige Søndagsbladet skrev jeg litt om noe av den teologiske litteraturen som jeg for tiden leser. Nå vil jeg dele med dere noen nye kunnskaper jeg har fått om Jesus Kristus.

I meget av det Herren sier og gjør, viser han en inngående kjennskap og kunnskap til Skriften. Det er dette evangelisten Lukas viser til i fortellingen om Jesus som 12-åring i templet hvor de lovkyndige og skriftlærde er forbløffet over guttens kunnskap. Jeg antar nå at en av grunnene til at Herren først begynner sitt virke da han var blitt rundt 30 år gammel, var at han forberedte seg på sin gjerning nettopp gjennom arbeid med Skriftene, men også med bønn. Les mer «Jesus – Søndagsbladet 010919» →

Kjære menighet,

en side ved min tjeneste som prest, er å fortsette og studere. Det er nå 30 år siden jeg avsluttet de filosofiske og teologiske studier i Münster. Etter det har jeg arbeidet meget med det teologiske faget dogmatikk om Kirkens troslære. Studiene i Colegio Máximo ved San Miguel utenfor Buens Aires som jeg begynte for 20 år siden, var nettopp fordypningsstudier i dogmatikk. Min arbeider fra der og annet siden førte til at jeg i juni 2012 fikk anerkjent disse som tilsvarende en lisensiatsgrad i dogmatikk av kardinal Zenon Grocholewski som på den tiden var Prefekt for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse i Vatikanet. Det gir meg tillatelse til å forelese ved katolske høyskoler og universitet. Dette ble gjort med hensyn til de katolske studiene ved Menighetsfakultetet. Les mer «Brant Pitre – Søndagsbladet 250819» →

Kjære menighet,

på katolsk.nos nettside har p. Per Einar Odden skrevet om feiringen av Marias opptagelse i himmelen. Jeg siterer noe av det her: «I den katolske Kirke er det en trossannhet at da Marias liv her på jorden var slutt, tok Gud henne opp i himmelen med både sjel og legeme, hennes opptakelse (Pave Pius XII: Munificentissimus Deus, par. 44, Vatikanet, 1. november 1950). Denne trossannhet hevdes også alminnelig av kristne i de gamle østlige kirker. Dogmet ble ikke offisielt erklært før den 1. november 1950 av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) i den apostoliske konstitusjonen Munificentissimus Deus.

Men historien om Marias opptakelse går tilbake til Kirkens første århundrer. Den tidligste beretningen er den såkalte Liber Requiei Mariae («Boken om Marias Hvile»), som bare er bevart i en etiopisk oversettelse (Stephen J. Shoemaker, Ancient Traditions of the Virgin Mary’s Dormition and Assumption (Oxford: Oxford University Press, 2002, 2006), s 290-350). Denne tidlige kristne apokryfe beretningen er trolig skrevet på 300-tallet, men muligens så tidlig som på 200-tallet. Ganske tidlig er også de svært ulike tradisjonene i «De seks bøker» med beretninger om Marias innsovning. Den tidligste versjonen av disse apokryfe bøkene er bevart i flere syriske manuskripter fra 400- og 500-tallet, selv om selve teksten trolig stammer fra 300-tallet (William Wright, The Departure of my Lady Mary from this World, The Journal of Sacred Literature and Biblical Record, 6 (1865): 417-48 og 7 (1865): 108-60. Se også Agnes Smith Lewis, ed., Apocrypha Syriaca, Studia Sinaitica, XI, London: C. J. Clay and Sons, 1902). Dette mysteriet feires den 15. august. Les mer «Om Maria opptagelse – Søndagsbladet 180819» →

Kjære menighet,

i uken som gikk skrev de ulike mediene om IPCCs rapport om matsikkerhet m.m. Det ble bestemt på IPCCs 43. sesjon i 2016 at denne rapporten skulle lages. Eksperter møttes så i Dublin i fem dager i februar 2017 for å forberede rapportens innhold. Denne ble godkjent på IPCCs 45. sesjon i mars 2017.

107 eksperter fra 52 land ble valgt som ledende forfattere og koordinatorer. 40 % av disse er kvinner. 53 % av forfatterne kommer fra utviklingsland. Dermed er denne rapporten den første som har mer forfattere fra utviklingsland. De ledende forfatterne møttes fire ganger, i Oslo i oktober 2017, i Christchurch i New Zealand i mars 2018, i Dublin i september 2018 og i Cali i Colombia i februar i år. Disse varte alltid 5 dager. Les mer «IPCC – Søndagsbladet 110819» →

Kjære menighet,

på fredag fikk jeg den nye utgaven av tidsskriftet «Communio», et teologisk tidsskrift jeg har abonnert på i mange år.  Det ble grunnlagt i 1972 av Hans Urs von Balthasar, Albert Görres, Franz Greiner, Karl Lehmann, Hans Maier, Joseph Ratzinger og Otto B. Roegle. Tre av disse ble kardinaler: Balthasar, Lehmann og Ratzinger. Den siste ble pave Benedikt XVI.

Den nye utgaven handler om Balthasar og det minnet meg på mine utstrakte studier av hans teologi. Så derfor deler jeg gjerne noe jeg skrev om ham med dere i dagens Søndagsbladet.

Hans Urs von Balthasar er en teolog med et omfattende litterært verk. Han tok en doktorgrad i germanistikk i en alder av 23 år. Men han tok aldri doktorgraden hverken i filosofi eller teologi. Likevel er hans filosofiske og teologiske bidrag av en så høy kvalitet at Balthasar regnes som den største teologen i det 20. århundrede. Dersom kun én teolog ennå vil ha en betydning ved slutten av det 21. århundrede, vil det være ham. Les mer «Balthasar – Søndagsbladet 040819» →