Kjære menighet,
i det forrige Søndagsbladet skrev jeg litt om noe av den teologiske litteraturen som jeg for tiden leser. Nå vil jeg dele med dere noen nye kunnskaper jeg har fått om Jesus Kristus.
I meget av det Herren sier og gjør, viser han en inngående kjennskap og kunnskap til Skriften. Det er dette evangelisten Lukas viser til i fortellingen om Jesus som 12-åring i templet hvor de lovkyndige og skriftlærde er forbløffet over guttens kunnskap. Jeg antar nå at en av grunnene til at Herren først begynner sitt virke da han var blitt rundt 30 år gammel, var at han forberedte seg på sin gjerning nettopp gjennom arbeid med Skriftene, men også med bønn.
Setter man seg inn i jødisk tenkning på Jesu tid, blir det tydeligere hvor god kunnskap han hadde. Dessuten kan det ikke herske noen tvil om at han virkelig visste godt hvem han var og hvilken opprinnelse han hadde. Ellers er det ikke mulig å forstå hans skriftsitater. Lukas viser igjen til det når han lar Jesus si «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?», da Maria og Josef fant ham igjen i templet.
Det har vært mange forsøk på å beskrive det som om Jesus først gjennom tegnene og undrene han gjorde, oppdaget for seg selv at han kunne være Guds Sønn. Men det mener jeg er feil. Han visste det. Utfordringen hans var heller hvordan han skulle få sine samtidige jøder til å forstå og tro hvem han er. Det er her hans drama med folket, spesielt deres ledelse ligger.
Hans Urs von Balthasar skrev et sted at Herren er selv den første kristolog, altså teolog om Kristus. Det mener jeg må stemme. Kristologien til Kirken kommer fra Herren selv, det er ikke Kirken som senere har dyttet den på Jesus. Det er ikke Kirken som har gjort Jesus Kristus til Guds Sønn, det er han selv som har åpenbart seg som det.
Et av tolkningsproblemene skyldes nok at han selv ikke skrev ned noe, men at Kirkens tidlige troende har skrevet evangeliene og brevene. Det er fort gjort å tro at evangeliene beretter alt det Jesus gjorde. Men det er en helt feil forutsetning. Evangeliene er på den ene siden skrevet i samsvar med antikke biografier, men er på den annen side ment å skulle være trostekster. Den som leser disse skal kunne tro at Jesus virkelig er Guds Sønn, at han er Gud: «Den som ser meg, ser Faderen». Johannes skriver i det siste verset av evangeliet at det måtte skrives meget mer om alt om Jesus Kristus skulle vært fortalt.
Etter all sannsynlighet virket Jesus i minst to år og fire måneder, kanskje i tre år, før han ble korsfestet. I den tiden må han ha talt til titusenvis, helbredet tusenvis, befridd tusenvis fra demoner. Kanskje har han gjentatte ganger fortalt de samme lignelsene, men for ulike tilhørere, kanskje med noen forskjeller? Kan det være en grunn til forskjellene mellom evangeliene? Er tiden kommet for å ta avskjed med teoriene rundt kildene? Noen mener at det har vært en skriftlig samling sitater, Q, som Matteus og Lukas har brukt. Noen mener at det fantes et urmatteus, M, og et urlukas, L. Men det finnes ingen bevis for dette, det er bare hypoteser, som nå stadig flere forskere stiller spørsmål ved. Muligens ble alt til på en annen måte.
Et eksempel er Jesu tale om templets ødeleggelse. Da det faktisk skjedde i år 70 og det menes at Jesus ikke kunne vite det profetisk, må evangeliene være skrevet etter hendelsen. Men enhver jøde på Jesu tid visste om templets ødeleggelse rundt 600 år tidligere. Og romerriket ble sett på som det fjerde riket ifølge Daniels bok. Etter det skulle det messianske riket komme. Jesus kan ha snakket om ødeleggelsen basert på dette. Lukas skriver f.eks. ikke noe om Pauli død på slutten av Apostlenes Gjerninger, selv om det var i år 67. Teksten var med andre ord ferdig før han ble henrettet. Med sin utførlige beskrivelse av Paulus i Apostlenes Gjerninger, ville det vært underlig om Lukas ikke hadde tatt med beretningen om hans død om han hadde skrevet boken etterpå. Evangeliet er skrevet før Apostlenes Gjerninger, som er bind 2, altså er Lukas evangeliet skrevet enda tidligere. Verdt å tenke over.
P. Arne Marcos Blogg 