En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
Til menighetene og de troende,
I tiden fremover vil det komme mange nye flyktninger og asylsøkere til Norge. Kirkens budskap er å ønske fremmede velkommen og gå foran i å vise kjærlighet og omsorg for de trengende.
Biskopene i Norge og Caritas oppfordrer menighetene og de troende til å ta ansvar for at flyktninger som kommer til landet føler seg velkommen og sett.
Vi håper at menighetene har mulighet til å sette i gang ett eller flere tiltak. Les mer «Søndagsbladet 130915»
Kjære menighet,
ferietiden er over og denne uken begynner den vanlige driften i menigheten igjen. Jeg kom tilbake fra Argentina på torsdag. Tidsforskjellen gjør at det tar noen dager å få kroppen inn i riktig rytme igjen.
Da jeg landet den 6. august var det rekordregn i Buenos Aires og den internasjonale flyplassen ved Ezeiza ble stengt like etter vår landing. Vi skulle landet kl. 06.00 lokal tid. Da jeg våknet rundt to timer før, så jeg at vi var 13 minutter forsinket. Men forsinkelesen ble en halv time lenger grunnet uværet. Vi kunne ikke krysse Rio Plata fra Uruguay, men fløy innover mot San Nicolas i Argentina før vi snudde i retning av Buenos Aires. Les mer «Søndagsbladet 060915»
Kjære menighet,
jeg fikk for en stund en bok i gave av Marlo Morgan: «Mutant Message Down Under» fra 1991 i spansk oversettelse, da med tittelen: «Las voces del desierto». På norsk er tittelen: «Det virkelige folket». Gaven var på alle måter godt ment og jeg er snart ferdig med boken.
Morgan, som er en nordamerikansk kvinne og en angivelig doktor i biokjemi, skriver om sine erfaringer med urbefolkningen i Australia og beskriver en lang reise til fots med en stamme som er de siste «autentiske» Aborigines. Hun opplever meget med dem og lærer meget av dem. De skal være den eldste nålevende kulturen på jorden og hun blir i følge boken gjort til en åndelig vokter for denne kulturen. Blant de mange ting hun opplever er f.eks. når en i stammen faller ned og brekker et ben i et åpent brudd, klarer stammens «medisinere» å få benet til å bevege seg på plass tilbake i såret. Deretter legger medisinkvinnen en slags pasta på såret som vil hjelpe på at det gror. Neste dag kan mannen allerede gå på benet uten krykker … er hun vitne til en gammel kunnskap som mennesket har tapt? Særlig det moderne mennesket? Les mer «Søndagsbladet 020815»
Notatene til prekenen som ble holdt noe anderledes:
Når vi ferier den hellige kongen Olav, er det viktig å forstå at Olav ville være en katolsk konge. Vil vi forstå ham og hans samtid, må vi forstå katolsk tro og kirke. Uten en slik forståelse er ikke middelalderen tilgjengelig for oss nålevende mennesker. Vi ferier ikke den norske kongen Olav, men den katolske kongen Olav. Vektleggingen av det norske ved Olav er ikke viktig. Nei, det er det katolske vi må legge vekt på. Å være opptatt av det norske er en følge av den moderne nasjonalstatstanken som Olav ikke tilhørte.
Under sitt opphold i Rouen ble Olav kjent med sitt store forbilde for den kristne kongsgjerningen, Karl den Store, Carolus Magnus. Ikke uten grunn kalte Olav sin sønn Magnus etter Karl den Store. Kongen er kalt av Gud til å være folkets hyrde. Kongen står i Guds tjeneste og blir velsignet av Kirken til sin tjeneste. Kongen kan ikke være overhode for noen kirke, han er bare en tjener. Les mer «Preken: St. Olav»
Kjære menighet,
vi feirer i dag høytiden for den hellige Olav. Selve dagen er den 29. juli og kalles Olsok fra gammelt av. Og Olsok feires nasjonalt, ikke bare katolsk. Men likevel er ikke den 29. juli blitt en offentlig fridag, noe den burde ha vært. Da dagen bare er en hverdag, men med flagging, velger vi å ferie dagen i dag på søndag for at flest mulig skal kunne takke Gud for Norges vernehelgen og be om hans forbønn for land og folk.
Olav tilhører en helt annen tid i vårt land og den kan være vanskelig nok å forstå. Det er middelalderen det dreier seg om. Den synes vår tid er kjekk å kalle mørk, selv om begrepet egentlig bare knytter seg til middelalderens relativt dårlige latinkunnskaper. Det gjorde middelalderen «mørk». En annen vrangforestilling, er ideen om at menneskene i middelalderen trodde at jorden var flat eller at Kirken lærte det. Men dette er en løgn som stammer fra 1830-tallet. Menneskeheten har i årtusener visst at jorden er rund. Det var ingen middelaldersk tanke at jorden er flat. Bare det å seile utover havet er nok til å forstå at jorden er rund. Les mer «Søndagsbladet 260715»
Evangeliet fortsetter fra forrige søndag. Apostlene som hadde forkynt at folket skulle omvende seg, som hadde opplevd at demonene lot seg drive ut, at de syke ble helbredet, kommer nå tilbake til Herren. Jesus Kristus viser seg som den gode hyrde som vet hvor viktig hvile og indre samling er for mennesket: “Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile” sier han.
Kristus mener det godt med Guds rikes medarbeidere. Selv en så viktig oppgave som forkynnelsen av Guds ord tåler en pust i bakken. For at dette arbeidet skal kunne utføres, er det viktig at de ikke blir helt oppslukt eller forbrukt av menneskene. Det står at apostlene ikke engang rakk å få seg mat fordi det var så mange som kom. Les mer «Preken: 16. Søndag i kirkeåret, år B»
Kjære menighet,
denne uken fikk vi for første gang se nærbilder av planeten Pluto og dens fire måner. Det er meget fascinerende at vi får et innblikk i en verden som er så fjern fra vår. Satellitten «New Horizons» som fløy tid, brukte ni år på reisen. Det er utrolig at man kan beregne kursen så nøyaktig at «New Horizons» var i stand til å passere planeten i en høyde av 12.000 kilometer. Det meste av tiden befant den seg i en dvale og ble vekket ikke lenge før den nådde målet med en hastighet på over 50.000 kilometer i timen.
Da Plutos gravitasjon er alt for svak til å fange inn satellitten var planen hele tiden at den bare skulle fyke forbi. Men den har forskjellige instrumenter og kamera ombord og under overflyvningen ble det tatt inn en enorm mengde med data. Faktisk så meget at det vil ta 16 måneder til alt er nådd frem til jorden. Alt er lagret foreløpig i cacher ombord. Kommunikasjonen tar over fire og en halv time én vei mellom kontrollsenteret og New Horizon. Les mer «Søndagsbladet 190715»
Kjære menighet,
siden det nå er sommerferie, tenkte jeg å dele noen tanker rundt fotografering. Jeg har i grunnen fotografert siden de tidlige tenårene, men i de senere år med digitale kamera, har det utviklet seg til en mer seriøs hobby. En del av mine bilder har vært utstilt både i Norge og i Frankrike og jeg har også hatt gleden av å selge noen.
En utfordring med dagens digitale utvikling, er at den går så fort. Mange bruker i dag bare mobiltelefonen og mange laster gjerne bildene opp til Facebook. Allerede for to år siden hadde Facebook mer enn 250 milliarder foto lagret og det ble lastet opp 350 millioner foto om dagen. I dag er det nok enda mer. Det vil si snart lastes det opp like mange foto til Facebook på et år, som det ble fotografert fra fotografiets oppfinnelse frem til nå. Les mer «Søndagsbladet 120715»
Kjære menighet,
i uken som gikk kom Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak i forbindelse med registreringssaken. Bispedømmet er blitt bedt om å betale tilbake 40,5 millioner kroner. Bispedømmet har med en gang erklært seg uenig i avgjørelsen og vil anke den. Det vil gå tid til det vil foreligge en endelig rettskraftig avgjørelse. Personlig håper jeg ikke at saken bringes inn for domstolene fra vår side. Da vil det ta år og dag med denne prosessen.
Det store flertallet av kommuner vi får støtte fra har uttalt at de vil kreve et tilsvarende beløp tilbakebetalt. Altså ytterligere 40 millioner. Da Fylkesmannen dessuten har anerkjent færre katolikker i år enn før, kan det være videre 25 – 30 millioner i tap. Med andre ord kan bispedømmet og menighetene i verste fall tape noe slikt som 105 – 110 millioner. Les mer «Søndagsbladet 050715»
I dagens evangelium er to av Herrens undre flettet inn i hverandre. Det må ha en grunn. Fortellingen om berøringsunderet er lagt inn i fortellingen om oppvekkelsesunderet av Jairus datter. Dette gjør at Herren bruker lengre tid på veien til synagogeforstanderens hus og datteren dør før Jesus kommer så langt.
For å finne ut hvorfor fortellingene er flettet sammen, vil vi se på to av ordene som forekommer i fortellingene. Det første er Herrens ord om synagogeforstanderens datter som helt sikkert er død. Han sier: ”Barnet er ikke dødt, det sover” hvorpå alle ler av ham. Les mer «Preken: 13. søndag i kirkeåret, år B»
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.