Søndagsbladet 260715

Kjære menighet,

vi feirer i dag høytiden for den hellige Olav. Selve dagen er den 29. juli og kalles Olsok fra gammelt av. Og Olsok feires nasjonalt, ikke bare katolsk. Men likevel er ikke den 29. juli blitt en offentlig fridag, noe den burde ha vært. Da dagen bare er en hverdag, men med flagging, velger vi å ferie dagen i dag på søndag for at flest mulig skal kunne takke Gud for Norges vernehelgen og be om hans forbønn for land og folk.

Olav tilhører en helt annen tid i vårt land og den kan være vanskelig nok å forstå. Det er middelalderen det dreier seg om. Den synes vår tid er kjekk å kalle mørk, selv om begrepet egentlig bare knytter seg til middelalderens relativt dårlige latinkunnskaper. Det gjorde middelalderen «mørk». En annen vrangforestilling, er ideen om at menneskene i middelalderen trodde at jorden var flat eller at Kirken lærte det. Men dette er en løgn som stammer fra 1830-tallet. Menneskeheten har i årtusener visst at jorden er rund. Det var ingen middelaldersk tanke at jorden er flat. Bare det å seile utover havet er nok til å forstå at jorden er rund.

Nei, skal vi snakke om «mørket», er det mer enn nok i vår egen tid som passer den beskrivelsen. Enten det dreier seg om naturødelggelsene, pengegrådigheten, materialismen, de mange kriger, tortur, abort bare for å nevne noe av det mørke vi lever under.

I middelalderen var det en enhet mellom verdslig og åndelig liv. Menneskene levde i troens lys. Når de mange kirkers og klostres klokker kimte, stoppet alle opp fra sine arbeid og bad sine bønner. Klostrene var ofte åndelige kraftkilder og samtidig kunnskapsrike sentra. Lærdom om jordbruk, planter og vekster, medisiner og drikker, hjelp til de fattige og meget annet kom inn i kulturen gjennom disse.

Guds nærvær var en selvfølgelighet og livet ble formet deretter. På Olavs tid var der ennå intet skisma mellom vest og øst, selv om det kom bare 24 år etter helgenkongens død i 1030. Og de dype splittelsene mellom de kristne i vesten lå ennå langt frem i tiden. Olav ville være en katolsk konge, en Kirkens tjener som konge. Om hans fremgangsmåte på enkelte områder er fremmed for oss i dag, skal man ikke undervurdere hans religiøse motivasjon. Da han stod foran den langt større hæren på Stiklestad forstod han nok at slaget ville tapes og at det ville  kunne koste ham livet. Tenkte han på Kristi offer der han stod?

Uansett hva han må ha tenkt, blir hans død et avgjørende vendepunkt for Kirkens historie i Norge og landets videre utvikling. De mange jærtegn rundt hans legeme tolkes med rette som Guds bekreftelse på hans hellighet. At landet ble samlet på en ny måte, viser at hans offer på Stiklestad bar frukt. Han er blitt Norges evige konge

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s