Kjære menighet,

det planlagte arbeidet med ny strøm og ny belysning i kirken og i menighetssalen under, er dessverre ennå ikke kommet i gang. Det vil nok ta noe tid til ombyggingen begynner. En grunn til dette er at de nødvendige lamper som må bestilles, ikke er blitt produsert i fellesferien. Et overslag tilsier at alt arbeidet med alt nødvendig teknisk material, vil komme på i overkant av 1,2 millioner kroner. Heldigvis har vi midler til dette.

En annen grunn til at det blir forsinket, er forslaget fra arkitekten å gjøre noe med taket i kirkerommet. Platene som er der i dag, er ikke så veldig pene akkurat. For å gi rommet et penere utseende, er et forslag å dekke hele taket på innsiden med en spesiell duk. Et firma kommer i morgen, mandag, for å se på muligheten. Det betyr at en duk strekkes rett og slett over de nåværende platene, uten at de behøver å tas vekk. Antageligvis vil dette forbedre akustikken noe. Dessuten gir det en bedre refleksjon fra belysningen som skal lyse opp taket. Den samme teknikken er brukt i operaen i Oslo. Dette vil selvfølgelig også ha sin pris.

Kirkerommet er det viktigste rommet vi har, og jeg synes det er viktig at det er så vakkert og verdig som mulig. Jeg håper den planlagte fornyelse vil forsterke dette.

Kjære menighet,

nylig har det vært skrevet i nyhetene om at Vatikanet ikke godkjenner glutenfrie hostier til kommunionen. Dette er i grunnen ingen nyhet, for det har alltid vært slik. Av hensyn til personer som ikke tåler gluten, er det derfor mulig å bruke glutenfattige hostier. Disse har vi tilgjengelig hos oss. For å være sikker på at hostiene er korrekte, kjøper vi dem fra en tysk hostiefabrikk som er katolsk og som er kjent med forskriftene i Kirken.

Kirkens posisjon er at materien man bruker til kommunionen, brød eller vin, må være naturlige og reelle. Tar man bort gluten helt, er det ikke lenger helt og fullt et brød og da vil ikke hostien kunne forvandles til Kristi Legeme. Det samme gjelder vinen. Er det ikke ekte og ren vin, blir ikke vinen forvandlet til Kristi Blod. Prester som har alkoholproblemer kan med tillatelse fra biskopen få bruke druemost, som er en gyldig materie. Troende som ikke en gang kan tåle de glutenfattige hostiene, kan motta kommunionen i vinens skikkelse fra kalken. Troende som vil motta de glutenfattige hostiene, må melde seg for presten slik at han vet det til kommunionen. Les mer «Hostier – Søndagsbladet 060817» →

De offisielle Olavsfestdagene i Trondheim har et meget omfattende program. Riktignok er det meste kultuelt og bare noe er religiøst. Men da jeg så programmet, reagerte jeg på et tema som ble holdt som Vestfrontmøtet i går: Olav den hellige – et idol for vår tid? Heldigvis med et spørsmåltegn. Fordi spørsmålet kan svares med nei på noen områder av Olavs liv, mens man kan svare ja på andre områder. Samtidig er det klart at meget fra hans tid er fjernt for oss nå.

Er det helligheten de søker å nærme seg, er det viktig å understreke at Kirken ikke har erklært ham hellig på grunn av hans liv eller livsførsel, men på grunn av de mange jærtegn etter hans død som Kirken alltid har forstått som Guds bekreftelse av helligheten i måten Olav gav sitt liv på. Helligheten ligger i hans offer som lener seg opp til Kristi offer. Olav forstod at han måtte gi sitt liv for at Kristi sak skulle vinne i Norge. Det er der helligheten hans ligger og heri kan man finne et idol for vår tid. Viljen til å gi sitt liv for Kristus, noe mange kristne gjør den dag i dag på flere steder i vår verden. Les mer «Preken – Olsok 2017» →

Kjære menighet,

i dag deler jeg med dere noe av det som står skrevet om den hellige Olav på det norske Wikipedia. Om Olavs familie skrives det: «Theodoricus monachus skrev at Olav var sønn av Harald Gudrødsson og Åsta. Heimskringla angir at Olav var sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter.

Alle de kjente sagaene angir at han var tippoldebarn av Harald Hårfagre på farssiden. Olavs far Harald Grenske var sønn av Gudrød Bjørnsson. (Theodoricus monachus skrev at Olavs farfar het Gudrød Syr.) Gudrød skal ha vært sønn av Bjørn Farmann, Harald Hårfagres sønn. Knytningen mot Harald Hårfagre er svært tvilsom. Det å stamme fra Harald Hårfagre var politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt, enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre. Les mer «Olav – Søndagsbladet 300717» →

Kjære menighet,

rundt denne tiden for 30 år siden kjøpte jeg og leste Frederic Vesters «Neuland des Denkens – Vom technokratischen zum kybernetischen Zeitalter» (Tenkningens nye land – fra den teknokratiske til den kybernetiske tidsalder). Vester levde fra 1925 til 2003 og var en tysk biokjemiker, systemforsker, miljøekspert, universitetsprofessor og forfatter.

Vester var opptatt av den såkalte systemiske (nettverks) tenkning hvor et systems egenskaper ble sett knyttet sammen i en virkningsstruktur. De enkelte faktorene forsterker eller svekker de andre størrelsene i systemet (tilbakekobling). Disse tilbakekoplingene kalles positive dersom de virker forsterkende og negative dersom de virker svekkende. Vester utviklet computerbaserte modeller som viser disse effektene. Jeg hadde i sin tid en av dem på en tidlig pc for bedre å forstå disse sammenhengene. Les mer «Klima – Søndagsbladet 230717» →

Kjære menighet,

jeg går av og til gjennom mitt arkiv av tekster. Her gjenoppdager jeg ting jeg har skrevet og som jeg synes jeg kan dele med dere. Denne gangen har jeg funnet igjen noen tanker om Kirken og prestekallet som stammer fra et seminar jeg var med på å holde på Menighetsfakultet høsten 2005:

Da Gud bestemte seg for at Sønnen skulle bli menneske, begynte en ny etappe i skapelsen, begynte en ny skapelse. Menneskets falne natur skulle gjenopprettes ved at Sønnen gikk inn i skaperverket; mennesket skulle frelses fra synd og død. Ordet ble kjød: inkarnasjonen begynner som en ny virkelighet. Men inkarnasjonen skulle ikke opphøre med Sønnens tilbakekomst til Faderen etter død, oppstandelse og himmelfart. Nei, et fellesskap ble skapt hvor Ordet er konkret til stede: Kirken. Kirken er Guds virkerom i verden og er et fellesskap som skal bestå til Herren kommer fullt synlig tilbake ved tidenes ende. Et fellesskap hvis hode er han selv og hans legeme på jorden er Kirken. Les mer «Kirken – Søndagsbladet 160717» →

Kjære menighet,

mange av vår tids mennesker klager over så meget stress at de ikke kommer til ro. Mange lider under uro, nervøsitet, tidsklemmen, mangel på orientering. Men stress kan også være en positiv kraft i mennesket som setter det i stand til å gjennomføre de daglige pliktene. Elementer i livet kan være både arbeidskraft og stress, men også evnen til å finne ro og kunne slappe av. Utfordringen er å finne den riktige rytmen.

Kristus presser ikke til arbeid. Det var ikke den viktigste verdien for ham. Han vil først og fremst leve i samsvar med Faderen i himmelen. Derfor er stillhet, ro, ettertanke og bønn viktige elementer for ham. I hans liv finnes det ikke noe hvileløst eller hektisk. Han føler seg båret og holdt av Gud. Det gjør det mulig å møte alle situasjoner rolig og behersket. Les mer «Hvile – Søndagsbladet 090717» →