Kjære menighet,
rundt denne tiden for 30 år siden kjøpte jeg og leste Frederic Vesters «Neuland des Denkens – Vom technokratischen zum kybernetischen Zeitalter» (Tenkningens nye land – fra den teknokratiske til den kybernetiske tidsalder). Vester levde fra 1925 til 2003 og var en tysk biokjemiker, systemforsker, miljøekspert, universitetsprofessor og forfatter.
Vester var opptatt av den såkalte systemiske (nettverks) tenkning hvor et systems egenskaper ble sett knyttet sammen i en virkningsstruktur. De enkelte faktorene forsterker eller svekker de andre størrelsene i systemet (tilbakekobling). Disse tilbakekoplingene kalles positive dersom de virker forsterkende og negative dersom de virker svekkende. Vester utviklet computerbaserte modeller som viser disse effektene. Jeg hadde i sin tid en av dem på en tidlig pc for bedre å forstå disse sammenhengene.
I boken bruker han verdens økologi som et komplekst system som eksempel for å forklare virkningen mellom de ulike prosesser. Det fikk meg til å forstå alvoret i situasjonen vi har utviklet i vår verden på en helt ny måte. Riktignok hadde vi hatt miljøvern som fag på NTH med Jørgen Randers i 1978, men den gjensidige vekselvirkningen i systemet verden var en ny kunnskap. Det viser seg at der er mange positive tilbakekoblinger i dette systemet. Systemets elementer er atmosfærens CO2-innhold, giftstoffer i jordsmonnet og i luften, gjennomsnittstemperaturen, befolkningen, byutviklingen, søppelfyllingene for å nevne noen. Alle disse mengdene og andre befinner seg i stadig vekst, en vekst som er stadig hurtigere.
Dessverre er trenden fortsatt den samme. Nå øker CO2-innholdet med rundt 2,5 ppm (parts per million) i året mot 1,5 ppm for 30 år siden. Det er nå mer enn 405 ppm i atmosfæren. I uken som gikk kom meldingen om at det første halvåret har vært det nestvarmeste globalt over land og hav noensinne til tross for at det nå er over et år siden El Niño-effekten sluttet. Dette skremmer forskerne og man er redd for at vi har tatt steget opp til et høyere temperaturnivå på jorden.
På mandag som var ble det gjort kjent at satellitten TOPEX/Poseidon som skal måle havstigningen var feil kalibrert. Etter riktig justering viser den at mens havet steg med 1,8 millimeter i året i 1993, stiger det nå med 3,9 millimeter i året i globalt snitt. Da issmeltingen øker år for år, samt at havet varmes opp mer og mer, ville denne stigningen også øke mer og mer. Den nåværende utviklingen tilsier en stigning på minst 75 centimeter i dette århundret.
På fredag leste jeg i «Spiegel online» at det er blitt foreslått å vurdere tekniske løsninger mer seriøst (Geoengineering). En løsning er å trekke CO2 ut av atmosfæren. Det er kostnadsberegnet fra 89 – 500 billioner dollar i dette århundret. Et annet forslag er å sprøyte svovelsyre fra fly i atmosfæren utifra tanken om hvordan vulkanutbrudd virker kjølende. Men ved Max-Planck-Institut für Meteorologie i Hamburg har man regnet med at dette ville kreve 6700 flyvninger hver dag de neste 160 årene. Hvert år måtte rundt 25 millioner tonn svovelsyre brukes. Dette kunne senke temperaturen men vil ikke løse problemer med forsuringen av havet. Jeg regner begge forslag for ikke mulige å gjennomføre.
Til nå har vi bare såvidt sett begynnelsen på problemene som kommer til å forsterkes i årene som kommer. Mer enn noen gang trenger vi ansvarlige myndigheter som er villige til å tenke langsiktig og som har mot til å ta vidtrekkende avgjørelser.
P. Arne Marcos Blogg 