Hvile – Søndagsbladet 090717

Kjære menighet,

mange av vår tids mennesker klager over så meget stress at de ikke kommer til ro. Mange lider under uro, nervøsitet, tidsklemmen, mangel på orientering. Men stress kan også være en positiv kraft i mennesket som setter det i stand til å gjennomføre de daglige pliktene. Elementer i livet kan være både arbeidskraft og stress, men også evnen til å finne ro og kunne slappe av. Utfordringen er å finne den riktige rytmen.

Kristus presser ikke til arbeid. Det var ikke den viktigste verdien for ham. Han vil først og fremst leve i samsvar med Faderen i himmelen. Derfor er stillhet, ro, ettertanke og bønn viktige elementer for ham. I hans liv finnes det ikke noe hvileløst eller hektisk. Han føler seg båret og holdt av Gud. Det gjør det mulig å møte alle situasjoner rolig og behersket.

Det er Herrens livsrytme: «… ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba» (Luk 5,15-16). Han er ingen aktivist, ikke en streber, men han er et menneske som stråler ut ro: Guds menneskevennlige godhet. Når det var nødvendig trakk han seg tilbake for å hvile i bønnen med Faderen.

Vi trenger også hvile og stillhet i vårt liv. Herren inviterer oss til det: «Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile» (Matt 11,28). Det er en vennlig innbydelse uten betingelser. Herren inviterer oss til seg. Hvem kan ikke tilby bedre hvile enn han som kommer fra Guds ro? Kristus bringer roen inn i verdens uro.

Den som alltid lider under stress og hektisk virksomhet kan være en som ikke har hørt Jesu invitasjon eller har avist den. Det kan være at vårt moderne samfunn er så fascinerende at arbeid og suksess er viktigere for mange enn stillhet, hvile og ettertanke. Men er det mulig å finne til en sunn livsrytme på den måten? Muligens vil vedkommende møte veggen en dag.

Jesus visste hvor viktig hvilen er for å kunne være menneske og kristen. Kirken burde være et sted hvor menneskene kan finne hvile. Men dessverre har nok verdens uro trengt inn i kirkens liv med de mange møter, aktiviteter og ofte fulle kalendere.

Kirken kan bli et hvilens sted dersom vi kristne kan la oss lede helt av vår herre Jesus Kristus, av hans måte å møte og omgås menneskene på. Kan vi gi tid til det moderne urolige og rastløse mennesket? Vår virksomhet i kirken bør være preget av den samme ro og hvile som Herren snakker om.

Ferien bør være en tid hvor vi søker hvilen hos Herren. Selvfølgelig er det mange muligheter for at ferien blir en god avkobling og fornyelse. Kunsten er nok å ikke gjøre for mye slik at den ikke blir like stressende og hektisk som hverdagen. Ferien skal jo gi krefter til å vende tilbake til hverdagen med de mange gjøremål. Herren inviterer oss: «Kom til meg … hos meg skal dere får hvile».