Kjære menighet,
vi sier gjerne at livet er en gave og slik er det. Med alt det som livet byr på, er det verdt å leve. Men livet er ikke uten videre lett å leve. Enhver er sikkert fortrolig med vanskelige stunder i livet hvor ting ikke lykkes eller hvor vi til og med kunne tenke oss å forlate det. Da blir livet også til en oppgave. Livet er gave og oppgave.
Troen gir oss en innfallsvinkel til livet: vi forstår det som Guds gave til oss, en gave som vil føre oss til Ham. Livet er ikke bare å være, men å være på vei, en prosess hvor vi utvikler oss. Hvorfor livet er slik, hvorfor vi må vokse i livet, hvorfor vi ikke er ferdig utviklet fra begynnelsen av, er et mysterium i skaperverket. Hele skaperverket er bygget opp på denne måten.
Gud vil at vi går livets vei, at vi våger livet. Mange Herrens ord har som mål å få oss til å våge og leve, at vi våger å leve som troende. Han ønsker at vi tørr å ta livet ved hånden. Det kommer et tidspunkt i livet hvor vi må bryte opp hjemmefra for å gå vår egen vei gjennom livet. Det skjer i dag ofte etter avsluttet skolegang. Vi kan bryte opp i tillit til Gud.
Vi kan ha tillit til at Han sier til oss: «gå bare din egen vei, fordi jeg går med deg. Jeg er hos deg. Uansett hvor du måtte gå, jeg ledsager deg. Dukker det opp kors på veien, eller opplever du livet som et kors, fortvil ikke. Jeg vet hva det betyr og jeg vil sørge for at du ikke bryter sammen under korset».
Å ta livet ved hånden og gi se på vei, fører til at avgjørelser må tas. Noen av disse er grunnleggende veivalg for livet som å velge yrke, velge partner, velge kall. Ved slike avgjørelser er det viktig å ha tillit til at Gud går med en. Da er det også viktig at det ikke dreier seg om å oppfylle denne verdens mål, men ha Gud som mål for øyet. Hos Ham er der andre målestokker enn i verden. Det er antageligvis lettere å oppnå et vellykket liv etter Guds vilje enn et liv som verden anser for vellykket.
Det Gud vil av oss kan vi oppfylle raskt, nemlig å elske Gud, vår neste og oss selv. Det krever egentlig ikke årelangt arbeid, men den riktige holdning og innstilling. Slik kan vi etter Guds kriterier oppnå langt mer. Det enkleste og minste liv kan være mer verdifullt i Guds rike, enn det med oppsiktsvekkende livet i verdens øyne. Fordi vi ønsker å elske Gud kan vi befri oss fra de mange forventninger og krav verden stiller oss. Vi kan miste livet i verdslig betydning for å motta det egentlige livet som vi er skapt for.
Med disse ordene fra en preken jeg holdt i 1993, ønsker jeg alle i menigheten en god og fornyende ferietid. I ferien kan det være mulig å finne litt tid til å se gjennom og reflektere over livets vei. Som en hjelp, kan det være en å tegne et «livs kart», hvor man holder fast viktige høydepunkter og dybde punkter og ser hvordan det har vært. Dette kan så legges frem i bønn for Gud og man kan be om Den hellige Ånds hjelp til å følge Guds vilje på livets videre vei. En slik aktivitet i ferien kan gi den en åndelig dimensjon.
P. Arne Marcos Blogg 