Kjære brødre og søstre,

i slutten av januar offentliggjorde Scientific Americans nettside et lengre intervju med fysikeren Chris Search, som er spesialist på kvanteoptikk. Tittelen er «What’s Wrong with Physics. A physicist slams hype about multiverses, string theory, and quantum computers and calls for more diversity in his field» (Hva er galt med fysikken. En fysiker slår mot hypen om multiuniverser, strengeteori og kvantecomputere og etterlyser mer mangfold i sitt felt).

Det er ikke meningen her å ta direkte stilling til hans meninger om fysikken da jeg er ingen fysiker selv. Men jeg møtte noen tanker fra ham som jeg ønsker å dele med dere. Les mer «Fysikk – Søndagsbladet 090220» →

Kjære brødre og søstre,

jeg har blitt spurt flere gangen om jeg har sett filmen om de to paver på Netflix. I uken som gikk fikk jeg anledningen. Filmen er godt laget, ikke noe tvil om det. Og mange av opptakene er virkelig fra Vatikanet eller Buenos Aires. Det så jeg med en gang. Og det satte jeg pris på. Opptakene er gode, også innblandingen av originale fjernsynsopptak. Det gir en riktig stemning i flere av scenene.

Møtet mellom pave Benedikt og kardinal Bergoglio slik det fremstilles i filmen har ikke skjedd og i hvilken grad det har vært en sympati mellom dem, slik den vokser frem i filmen, er vanskelig å vite. Filmen bruker mer tid på Bergoglio og forteller oss meget om hans bakgrunn og liv. Hans erfaringer fra livet i Argentina og Buenos Aires preger ham uten tvil. Det er meget i samtalene som er godt skrevet og man får inntrykk av de to skuespillerene trives i rollene. Jeg synes Jonathan Pryce som Bergoglio virker meget nærmere originalen enn Anthony Hopkins som pave Benedikt. Men begge to er glimrende skuespillere og bare det gjør allerede filmen underholdende og verdt å se. Les mer «To paver – Søndagsbladet 020220» →

Kjære brødre og søstre,

for tiden går filmen «A Hidden Life» av Terrence Malick på kinoene. Jeg har ikke fått sett den selv, men filmen handler om den østerrikske Franz Jägerstätter som ble henrettet i 1943 fordi han var en motstander av nazismen og fordi han nektet militærtjeneste.

Mallick, som selv er født i 1943, har laget flere filmer med åndelige og religiøse tema. Til nå har jeg bare sett to av dem, «The Thin Red Line» fra 1998 og «The Tree of Life» fra 2011. Begge filmene husker jeg som severdige. Mallick studerte filosofi og underviste filosofi ved MIT. I tillegg arbeidet han som frilans journalist for Newsweek, The New Yorker og Life. Men så på slutten av sekstitallet begynte han å lage filmer. Disse har ofte nettopp filosofiske temaer. Les mer «A Hidden Life – Søndagsbladet 260120» →

Kjære brødre og søstre,

i det siste Søndagsbladet refererte jeg til Kirkens katekisme om Treenighetsdogmet. Innholdet kan virke noe abstrakt. Men det er faktisk det Kirken lærer og det vi tror. Nå har ikke Kirken definert dogmene for å gjøre det vanskelig for oss, men for å sikre at innholdet er så klart som mulig. Mange av formuleringene ble til i Kirkens første århundrer i møtet med hvordan ulike oppfatninger formulerte seg. Med Den hellige Ånds bistand er Kirken overbevist om at de definerte dogmene er innholdsmessig dét som kommer nærmest forståelsen av Åpenbaringen. Altså slik Gud har vist seg selv og virket i apostolisk tid og i Kirkens historie.

At Gud har åpenbart seg som en treenig Gud har vidtrekkende konsekvenser og korrigerer tidligere gudsbilder. Det at Gud i seg selv er tre personer i én Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, forteller oss at Gud i seg selv lever i fullkommen relasjon i en fullkommen og evig kjærlighet. Gud er treenig Gud fra evighet av og til evighet, fra før skapelsen til etter skapelsen. Alle mulige adjektiver fra det menneskelige språk for å beskrive alle fasetter ved relasjoner, må i Guds tilfelle tenkes til den ytterste fullkommenhet og fylde. Les mer «Treenigheten 2 – Søndagsbladet 190120» →

Kjære brødre og søstre,

når Herren er blitt døpt av Johannes, åpenbarer den treenige Gud seg. Det kan derfor være klokt å lese hva vår utmerkede katekisme skriver om troen på den treenige Gud og forsøke å tenke over vår tro:

Treeenighetsdogmet

253. Treenigheten er En. Vi bekjenner ikke tre guder, men én Gud i tre personer: «Treenigheten av ett og samme vesen» (triada homoousion). De guddommelige personer deler ikke den ene guddom opp seg imellom, men hver av dem er fullt og helt Gud: «Faderen er det samme som Sønnen, Sønnen det samme som Faderen, Faderen og Sønnen det samme som Den Hellige Ånd, det vil si: av natur én Gud». «Hver av de tre personer er virkelig dette, det vil si det guddommelig vesen (substantia), væren (essentia) eller natur». Les mer «Treenigheten – Søndagsbladet 120120» →

Kjære brødre og søstre,

vi feirer i dag Herrens Åpenbaring som egentlig er i morgen, den 6. januar. Men Kirkens kalender «Ordo» forutsetter at messen feires på første søndag etter 1. januar i land hvor høytiden ikke er en fridag. I Norge er den ikke det. Dette gjør Kirken for at flest mulig skal kunne feire Herrens Åpenbaring som er langt viktigere pastoralt enn å feire den andre søndagen i juletiden. Da den andre søndagen ikke er blitt feiret i Norge, står den hverken i messeboken eller i lektionariet. Tekstlesningene i uken i kalenderen her i Søndagsbladet er denne gangen derfor tilpasset innholdet i «Ordo», dvs. de er ikke i samsvar med appen fra katolsk.no. Det er én dags forskyvning.

Det sentrale ved dagens fest er stjernetyderne som kom til Betlehem for å hylle den nye kongen. De hadde sett en stjerne som antydet at noe stort var skjedd, og de kom østfra. Ordet som brukes i originalspråket i evangeliet er «mago». Dette ordet beskriver vanligvis medlemmer av den mediske og persiske kasten som rådet kongen og tydet drømmer. De var med andre ord ikke konger. Det er en beskrivelse som er kommet til senere i historiens løp. Les mer «Stjernen – Søndagsbladet 050120» →

Johannes gir oss en dyptpløyende teologisk betraktning av Guds Sønns fødsel inn i vår virkelighet. Johannes kan gjøre det, fordi han hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Denne beskrivelsen viser til at Johannes har ervervet en dyp innsikt i hvem og hva Herren er som er uovertruffen.

Ord. Ordet er sentral i enhver kommunikasjon. Uten ord, ingen dialog. I samtalen, i møtet med den andre, finner vi mennesker til oss selv. Selvfølgelig finnes det også ordløse uttrykk, men likevel er det språk vi snakker om: f.eks. ansiktsuttrykk, kroppsholdning: alt blir en del av vår kommunikasjon, det er med på å gjøre oss til oss selv; til mennesker. Les mer «Preken: Første juledag» →

Formateringen er ikke så lett med WordPress. Men her er en oversikt over julens program i Mariakirken på Stabekk:

På norsk:

24. desember: Julaften kl. 13.00 familiemesse

kl. 15.00 familiemesse

kl. 23.00 julenattsmesse

25. desember: Første juledag kl. 11.00 høymesse

26. desember: Hellige Stefan kl. 11.00 sangmesse

27. desember: Hellige Johannes kl. 18.30 messe

28. desember: De uskyldige barn kl. 10.00 aftenmesse

29. desember: Den hellige familie kl. 11.00 høymesse

30. desember: Oktavdag kl. 18.30 messe Les mer «Julegudstjenester 2019» →

En tid etter at Jesus hadde blitt døpt og hadde begynt sitt virke, ble Johannes Døperen tatt til fange og satt i fengsel. I fengselets stillhet og lange dager, har han mulighet til å tenke og reflektere meget. Spesielt over det oppdrag han hadde fått om å rydde veien for den kommende herre.

Han hadde preket at Guds straffedom står for døren. Til folkemengden hadde han ropt ut: «hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hugget ned og kastet på ilden». Endelig vil Messias komme og rense alt. Men denne Jesus fra Nasaret oppfører seg annerledes enn det han hadde forventet seg. Nå har han etterhvert fått høre meget om det denne Jesus fra Nasaret sier og gjør. Han begynner å tvile. Les mer «Preken: 3. søndag i advent år A» →