Den som går kommer. Det er det underlige paradokset ved Kristi himmelfart. Og da tenker jeg ikke på hans tilbakekomst ved tidenes ende, men hans nærvær i Kirken. Det er dette skiftet som er paradokset. Kristus går vekk fra sitt synlige nærvær i Kirken for å komme tilbake usynlig i Kirken.

Sønnens tilbakevending til Faderen gjør det mulig for ham å komme på en ny og annerledes måte til Kirken. Nå er han sakramentalt til stede som en av formene for hans nærvær. Han strømmer ut fra Gud i sitt legeme og blod, en strøm som aldri tar slutt.

Les mer «Preken: Kristi himmelfart» →

Denne søndagen møter vi igjen Herren i avskjedssamtaler med disiplene. Disse samtalene inneholder samlet sett mange viktige anvisninger til Kirken.

Han etterlater disiplene fred, sier han. Han gir dem sin fred, en fred som ikke er den som verden gir. Han gir med andre ord en annen fred enn den verden kjenner til. Hvordan er freden i verden? Den kan være basert på fredsavtaler eller andre avtaler som forhindrer konflikter eller krig mellom nasjonene, folkene eller grupper. Men det er sjelden en fred som stikker dypere.

Les mer «Preken: 6. søndag i påsketiden» →

Dagens tekster knyttes sammen av én stor tanke, nemlig de mange som skal samles til det evige liv i Guds evige hjord.

I den første lesningen forteller Paulus og Barnabas at de vil gå ut til hedningene for å spre det glade budskap. Hedningene er ikke-jødene, er alle de andre folk og kulturer. Det nye fellesskapet som samles rundt den gode hyrde, skal bestå av folk fra hele verden, ja, skal kunne romme alle mennesker.

Les mer «Preken: 4. søndag i påsketiden» →

Dagens evangelium er interessant for oss på grunn av den teologiske betydningen. Evangeliet kretser rundt Kirkens vesen og hennes oppgave etter påsken. Kirken blir her fremstilt som et skip og som et fiskefangstprosjekt under ledelsen av Peters mannskap, men også som et rikholdig og fylt nett som ikke kan revne. Hun har samlet uvanlige erfaringer fra hennes første tid. Noe har mislykkes, men det meste har vært av fantastisk suksess der hvor ordet til den oppstandene Herre er blitt tatt opp og fulgt.

Både det at fangsten var uten resultat og det at disiplene ikke gjenkjente den oppstandene, er viktig for handlingen. Også her, som i mange av de andre påskefortellingene synes den oppstandene å være fremmed, helt anderledes.

Les mer «Preken: 3. søndag i påsketiden» →

Johannesevangeliet beskriver meget riktig hva de to disiplene fikk se da de gikk inn i graven. Det er tydelig at det er han som har løpt med Peter til graven, at det er ”han som Jesus holdt så meget av”.

Likklærne som hadde omsluttet Herrens legeme ligger igjen på jorden, mens svetteduken lå sammenfoldet på et sted for seg selv. Disse tekstiler har vi tatt vare på i vår kirke. I Torino ligger likkledet, mens svetteduken er i Oviedo i Spania. Mange er nok ikke klar over det siste. Svetteduken ble bundet om hodet på Herren allerede før han ble tatt ned fra korset og forble slik også mens han lå i sin mors fang.

Les mer «Preken: Påskedag» →

En av soldatene stakk et spyd i Herrens side og blod og vann fløt ut. En hendelse så sentral at evangelisten Johannes legger vekt på at den som så det er en troverdig person. Det dreier seg om noe vesentlig.

Allerede tidlig forstod teologene at det som skjedde her, har en sentral plass i skaperverket. Slik Eva ble virket ut av Adams side ved at Gud tok et ribben, slik skapes Kirken ut av Herrens side på en analog måte. Kirken er Herrens brud, hun er eminent feminin i sitt vesen.

Les mer «Preken: Langfredag» →

Over Herren på korset hang de et skilt ”Denne mannen er jødenes konge”. De forstår ikke hvor rett de hadde. Men Jesus Kristus er ikke bare jødenes konge, han er verdens konge. Men han er en konge på en helt annen måte enn de verdslige konger. For Kristi rike er ikke av denne verden, men er Faderens evige rike. Derfor er Kristus den eneste sanne konge, fordi han kan skjenke sine borgere ekte nåde, tilgivelse og det evige liv.

Les mer «Preken: Palmesøndag» →

Stenene ble liggende igjen. Intet ord mer om fordømmelse. De lovkyndige og fariseerne gikk sin vei. Og vi kan anta at de gikk med mange tanker i hodet

I utgangspunktet hadde alt vært greit og klart: En kvinne grepet i ekteskapsbrudd må stenes. Slik foreskriver Moseloven det. I dag virker det hardt og umenneskelig på oss. Men den gang skulle trusselen om dødsstraff beskytte ekteskapets hellighet.

Men alt ble annerledes. De ville gjøre en kort prosess, men den fikk et annet forløp. Fordi de som alt var helt klart for, gikk vekk med en uforrettet sak.

Les mer «Preken: 5. søndag i fastetiden» →