En av soldatene stakk et spyd i Herrens side og blod og vann fløt ut. En hendelse så sentral at evangelisten Johannes legger vekt på at den som så det er en troverdig person. Det dreier seg om noe vesentlig.
Allerede tidlig forstod teologene at det som skjedde her, har en sentral plass i skaperverket. Slik Eva ble virket ut av Adams side ved at Gud tok et ribben, slik skapes Kirken ut av Herrens side på en analog måte. Kirken er Herrens brud, hun er eminent feminin i sitt vesen.
Med Kristi seier over døden i oppstandelsen og Kirkens skapelse, er skaperverket avsluttet og har nådd sitt høydepunkt. Døden er ikke lenger en avslutning men en overgang til et nytt liv i en ny eksistens. Sønnens død og oppstandelse har åpnet Faderens himmel.
Vannet som strømmer ut av hjertet viser til dåpen, sakramentet som tar de troende inn i Kristi-Kirke forholdet og gjør dem til nye mennesker ved at de i dåpen dør og oppstår med vår herre Jesus Kristus. Kirken omfavner og bærer de troende med sin moderlige favn.
Blodet som strømmer ut av hjertet viser til eukaristien, sakramentet som forvandler de troende til å bli stadig mer Kristuslike og som er næring til det evige liv. Kirken er rommet hvor eukaristien oppbevares og gjør Herrens nærvær levende i hennes midte.
Ekteskapet mellom Kristus og Kirken er grunnen som det kristne ekteskapet er bygget sakramentalt på. Mannen og kvinnen som blir ett i det kristne ekteskapet er et bilde på kjærligheten mellom Kristus og Kirken.
I dag vil vi hylle vår Herre på korset, korset som blir til det livgivende tre i den nye skapelsen. Kristus døde for at vi skal leve. Så la oss bøye oss i ærbødighet for slik en ufattelig stor og god gave som er sprunget ut av Guds kjærlighet til menneskene.
P. Arne Marcos Blogg 