En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
En spedalsk møter Herren og ber om å bli helbredet. Han har hørt om Herrens mektige helbredelser.
I dette møtet viser Herren oss det nye som kommer med Ham, med Guds rike. Han møter den spedalske på en annen og ny måte enn det som var vanlig i hans samtid. Den gangen ble en spedalsk først utstøtt av det menneskelige samfunnet – noe man ville kunne forstå ut ifra datidens hygieniske forskrifter og begrensende medisinske muligheter.
Herren gikk til et ensomt sted for å be. Det er kjernen i denne søndagens evangelium. Vi får høre om hvordan aktivitetene fyller opp Herrens tid. Der er meget nød som han møter så godt han kan. Herren har begynt sitt forkynnelsesoppdrag og er på vei til mange steder. Overalt kommer menneskene til ham med sine lidelser og plager, han helbreder dem og driver ut demoner. Guds rike har begynt sitt virke midt i blant dem.
På livets vei kan vi mennesker ofte oppleve hendelser som fører til at livet forandrer sin kurs, eller at nye og uventede ting skjer som kan gjøre veien annerledes eller tyngre.
For Maria og Josef må livet ha bestått av mange slike overraskelser og utfordringer som måtte takles etterhvert som de stod overfor dem på deres vei. Det å måtte bli mor til et barn som man ikke hadde tenkt å få på en slik måte må ha vært en stor forandring i Marias liv. Det må det også ha vært for Josef som måtte se sitt liv fra en helt ny side. Det ekteskapet han hadde forestilt seg skulle vise seg å bli helt annerledes.
I dag var jeg med på en panelldebatt på Menighetsfakultetet under temaet «Misjon – for et berde liv eller evig liv?«. Debattantene fikk tilsendt sprøsmål i forveien og som gjorde det mulig å forberede svarene. Til disposisjon var det i utgangspunktet reservert 3 minutter.
Debatten ble noe anderledes enn det spørsmålene la opp til, men jeg har lagt ut innlegget jeg forberedte under menypunktet «Foredrag» med samme tittel.
Når vi betrakter vår verden, er det nok av hendelser som kan gjøre oss bekymret. Av og til kan man bli grepet av angst når man tar inn over seg alt det som skjer. Der er mange skyer på horisonten: vi behøver bare å tenke på terrorisme, kriger, klimaforandringer, den urettferdige fordelingen av denne verdens goder osv.
Men ikke bare i de store ting kan vi se slikt, også det helt alminnelige, hverdagslige livet kan by på nok av problemer og utfordringer for oss. Derfor er det på den ene siden naturlig at vi søker etter sikkerhet og mening i livet. Men på den annen side er det overraskende å se hvor mange av våre medmennesker tyr til spådommer, astrologi, lotteri, pendler, energier, krystaller, sjamaner, ja til og med til okkultisme og satanisme i håp om å mestre livet.
De fire fiskerne Simon, Andreas, Jakob og Johannes lot med en gang alt de hadde ligge da Jesus Kristus oppfordret dem til å følge ham. Det er en overraskende og ikke akkurat vanlig måte å reagere på når en ukjent kaller. Man gir ikke uten videre opp alt man har og gjør.
Men vi kan tenke oss at Kristus likevel ikke var så ukjent. De to brødreparene som han gjorde til sine disipler ved Galilea sjøen hadde nok hørt om ham på forhånd. De hørte til kretsen rundt Johannes Døperen. Han hadde gjort dem oppmerksom på Jesus fra Nasaret og de hadde kanskje allerede snakket med ham. Da han nå kom vandrende langs sjøens bredd og bad dem om å følge ham, var deres skritt over i Kristi etterfølgelse forberedt.
Et navn er viktig. Navnet markerer personen. Vi tror at Gud kjenner oss alle ved vårt navn. Og det er godt. Men vi derimot kan ofte ha vanskelig for å huske navn. Selv om vi mener det godt, selv om vi er interessert i en annen og vi husker en del personlige detaljer, navnet kan være helt glemt. Ansiktet, jo, det kan vi huske. Men hva i all verden var det du het? Vi kan snakke sammen uten å måtte komme inn på det pinlige å måtte avsløre at jeg har glemt navnet. Alle ønsker vi selvfølgelig å bli gjenkjent også ved vårt navn. Hvis andre ikke husker navnet vårt, kan vi føle oss fornærmet.
Det er plutselig blitt en stund siden jeg skrev noe på bloggen. Det var i grunnen ikke tenkt slik, men slik ble det. Sist søndag holdt jeg ingen preken på vanlig måte, bare en kort for barna i barnemessen. Selvfølgelig skjer det alltid noe jeg kunne uttale meg om, men jeg får ikke alltid satt meg ned for å skrive slik jeg kunne tenkt meg.
Det er sikkert morsomt å sette navn på stormer, i Norge er vi snille og fordeler dem mellom kvinne- og mannsnavn. Skjønt for personer som bærer de samme navnene kan det være ubehagelig da avisene kan ha heftige overskrifter som kan føre til mye latter.
Året som er gått, har globalt vært full av rekorder på den ekstreme fronten og forteller oss hva vi har å vente i den nære fremtiden. Riktignok var den globale gjennomsnittstemperaturen målt til å være den 10. høyeste noensinne, altså intet rekordår. Men dette blir fort gjort til skamme, fordi året var de varmeste «La niña» år som noen gang er registrert. Slike år er gjerne kaldere enn normalt. Denne grafikken gir en oversikt:
Jeg arbeider med denne bloggen og med en fotonettside på internett. 2011 var det første året jeg har arbeidet et helt år med begge. Hvordan har bruken vært? Denne bloggen er på norsk, mens fotonettsiden er internasjonal tilgjengelig ved at den er på engelsk og tildels oversatt til fransk. Denne bloggen er blitt besøkt tre ganger mer enn fotonettsiden.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.