Det foregår for tiden en debatt om leger skal få reservere seg mot visse ting ut ifra sin samvittighet eller ikke. Nå har legeforeningen gått ut og sagt at samvittigheten ikke er holdbar. Hvis ikke samvittigheten får telle lenger, hvordan skal det da gå med vårt samfunn? Jeg har lenge undret meg hva det skyldes at vårt samfunn utvikler en stadig dypere forakt for mennesket …
Jeg har den fulle forståelse for at en lege ikke ønsker å være delaktig i drap, fordi det er dét abort er og alltid vil være. Den største skylden ligger på den som gjennomfører inngrepet og jeg kan ikke forstå at noen er i stand til å gjennomføre noe så umenneskelig.
Som troende ser jeg på mennesket som en person fra unnfangelsens øyeblikk som er besjelet og følgelig skal behandles med full respekt som ethvert annet menneske. Det kan ikke tas av dage. Gjøres det, er og blir det et drap. Det vil si at alle som er aktivt handlende i en abort, myrder en person.
Det kan være at mennesker som gjør slikt vil få se dem de har tatt av dage når de trer frem til sin personlige dom hos Gud. Er de utøvende forberedt på det?
Jeg mener at reservasjonsretten må være en menneskerett og at det er på tide å begynne og arbeide for et mer menneskelig samfunn i Norge.