Mørket hviler over Jerusalem, nyheten om at jødenes konge er født vekker ingen glede. Tvertimot den vekker en dyp uro hos de mektige. Det er fremmede som har kommet til Jerusalem blir tatt imot av kong Herodes i hans palass. Mørket i kongens hjerte skjuler seg bak ordene om at han vil dra å hylle barnet. I stedet iverksatte han noe senere et mord på alle guttebarn under to år i Betlehem i håp om å kunne kvitte seg med den angivelige kongen.

Stjernetyderne hadde fulgt stjernens lys for å finne frem til det sanne lyset i en stall i Betlehem. Lyset de søker, er ikke et jordisk lys, men lyset fra himmelen slik Jesaja beskriver det i den første lesningen: ”... over deg stråler Herren frem, hans herlighet åpenbares for deg”. Det er den herligheten vi feirer i dag, barnet i krybben er svaret på Jesajas opprinnelige visjon for Jerusalem. Herren tilhører det nye Jerusalem, det himmelske Jerusalem, byen badet i Guds lys.

Les mer «Preken: Herrens åpenbaring» →

I natt lyttet vi til juleevangeliet i følge Lukas, i dag har vi hørt det ifølge Johannes. Mens Lukas beskriver det hele for oss, gir Johannes oss en dyptpløyende teologisk betraktning av julehendelsen.

Johannes kan gjøre det, fordi han hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Dette åpnet en dyp innsikt i Johannes som på mange måter er uovertruffen.

Ord. Ordet er sentral i enhver kommunikasjon. Uten ord, ingen dialog. I samtalen, i møtet med den andre, finner vi mennesker til oss selv. Selvfølgelig finnes det også ordløse uttrykk, men likevel er det språk vi snakker om: f.eks. ansiktsuttrykk, kroppsholdning: alt blir en del av vår kommunikasjon, det er med på å gjøre oss til oss selv; til mennesker.

Les mer «Preken: 1. juledag» →

Dagens tekster fører oss dypere inn i mysteriet om den kommende Frelseren.

Profeten Jesaja tegner opp vakre bilder av den kommende Frelserens tid. De vil vekke lengselen og håpet etter ham som kommer, etter ham som er ventet. Verden vil bli ny, noe profeten skildrer med de umulige konstellasjonene mellom dyr. Ingen skader noen. Det høres for godt ut til å være sant. Og verden er nok ikke blitt slik. Men det dreier seg om en dyp og hellig overbevisning om at dette er mulig dersom landet virkelig er ”fylt av kjennskap til Herren”. Det er avgjørende. Den indre, dype overbevisningen om Herrens eksistens, om Herrens nærhet, om Herrens kjærlighet. Herren er rett og slett grensesprengende.

Les mer «Preken: 2. søndag i advent» →

Skiltet som er satt over vår Herre Jesus Kristus er korrekt selv om det var ment som en hån. Han er i sannhet jødenes konge. Men dette kunne de ikke begripe. Men han er ikke bare jødenes konge, han er konge for hele verden fordi han er en konge av en annen verden. En annen verden som er Guds verden. Og derfor er han også konge over vår verden fordi vår verden er skapt av Gud.

Herrens kongedømme er i Guds rike, det rike som lever usynlig tilstede i alle de døpte og som en gang vil bli synlig for alle. Det er synlig for alle dem som tas inn i Guds evige rike.

Den ene forbryteren forstod mer enn de fleste som var tilstede. Han ber om at Herren må huske på ham når han kommer med sitt rike. Han åpner for Herrens messianske betydning.

Les mer «Preken: Kristi kongefest» →

Det er vakkert bilde Johannes maler for oss i Åpenbaringen. En uhyre mengde mennesker, ”så stor at den umulig kunne telles”, er forsamlet rundt Guds trone i himmelen. Og det er mennesker som kommer fra ”alle jordens folk og stammer, raser og tungemål”. Og alle disse er helgener selv om de fleste er ikke definert slik av Kirken. Fordi de Kirken har definert utgjør bare en liten del av en uendelig stor helhet.

Helgenenes store glede er at de får se Gud og det skal vi også få se i følge Johannes første brev. Der kan ikke finnes noen større lykke vi kan forestille oss enn få se Gud. Alt det vi opplever av lykke, glede, kjærlighet, skjønnhet, lys og varme her i dette livet, peker i all sin ufullkommenhet på det meget større som venter oss når vi får tre frem for Gud. Livet her er bare et blekt avbilde av vår herlige fremtid hvor vi bare får lik korte glimt en anelse om det store som vi går imot.

Les mer «Preken: Allehelgensfest» →

For oss mennesker er det ikke alltid lett å tenke over Gud på Guds vis. Det er fristende heller å projisere menneskelige egenskaper inn i Gud enn å forsøke å forstå Gud som Han er.

Dagens første lesning omhandler denne problemstillingen. Det første vi hørte var: ”Herren er en dommer som ikke gjør forskjell på folk”. Forfatteren, Jesus, Siraks sønn, begynner med å imøtegå en typisk menneskelig holdning som nettopp oppstår når man projiserer menneskelige egenskaper på Gud og dermed skaper et feil bilde av Gud.

Les mer «Preken: 30. søndag i kirkeåret» →

Vi lever i en tid som er mer preget av det å ha penger enn noen gang tidligere.

Selvfølgelig trenger vi penger for å leve i vårt moderne og kompliserte samfunn. Men pengene får ikke bli livets innhold. Vi kan ikke bruke alle våre evner og ferdigheter bare for å tjene penger. Dessuten ligger ikke menneskets egentlige lykke eller for den saks skyld meningen med livet i dét å ha penger. Reklamen for lotterier påstår riktignok at lykken består i å vinne noen millioner. Men blir vi mer mennesker hvis vi har mer?

Les mer «Preken: 25. søndag i kirkeåret» →

Kristus har helt klare krav til dem som vil følge ham: ”gi avkall på alt du eier”. Og det å ”eie” betyr i denne sammenhengen også forholdet til andre mennesker – Herren lister opp den egne familien og de nærmeste slektningene. Han tillater seg å bruke det harde ordet ”hater” som får sin betydning dersom et medmenneske forstyrrer disiplenes umiddelbare nærhet til Herren eller stiller spørsmål ved den.

Som Faderens utsendte på jorden, forlanger Kristus den samme udelte kjærligheten til Gud som den gamle pakten krevde: ”av hele ditt hjerte, av hele ditt sinn”. Intet får tre i konkurranse med Gud eller Jesus Kristus, som gjør Faderen synlig for oss.

Les mer «Preken: 23. søndag i kirkeåret, avskjed St. Olav» →