Vi lever i en tid som er mer preget av det å ha penger enn noen gang tidligere.
Selvfølgelig trenger vi penger for å leve i vårt moderne og kompliserte samfunn. Men pengene får ikke bli livets innhold. Vi kan ikke bruke alle våre evner og ferdigheter bare for å tjene penger. Dessuten ligger ikke menneskets egentlige lykke eller for den saks skyld meningen med livet i dét å ha penger. Reklamen for lotterier påstår riktignok at lykken består i å vinne noen millioner. Men blir vi mer mennesker hvis vi har mer?
Kristus vil i dagens Evangelium stille oss overfor et valg. Han forteller oss en lignelse om en forvalter som hadde satt sin herres gods over styr. Da han måtte legge frem regnskap, valgte han bedrageriet som en “klok” utvei. Dermed klarte han å komme seg ut av uføret i siste øyeblikk. Hans kloke beregning var at han håpet å kunne bli tatt imot hos sin herres skyldnere når han måtte forlate sin jobb, hvis han ettergav en del av deres gjeld.
Kristus roser ikke bedrageriet, men klokskapen til den verdslige verden som ofte overgår den kristne klokskapen, når det dreier seg om å være eller ikke være. De kristne kan kanskje ha en tendens å avvente dommen og se om de går klar i stedet for aktivt å gå inn for det Herren vil. Herren vil at de som følger ham benytter alle sine evner og ferdigheter for Guds rikes utbredelse. Og gjør de det ikke, vil han i det minste at de bør bruke det bedragerske godset til å skaffe seg venner som tar imot dem i de evige boliger, altså i det minste gi fra seg sine penger til de trengende.
De siste uttalelsene om Gud og pengene viser at Kristus krever ærlighet i pengesaker. Men når det blir alvor, så forlanger han en ekte avgjørelse, for man kan ikke tjene både Gud og pengene. Man trenger riktignok penger, men de er bare et middel, ikke målet for livet.
Her er Herren inne på et tema som ikke bare er viktig for den enkelte å forholde seg til. Som samfunn bør vi også ta det inn over oss. Bør vi ikke spørre om mange av de utfordrende situasjonene vi er kommet opp i vår tid, gjennom f.eks. klimakrisen eller finanskrisen, skyldes at menneskeheten i større grad har valgt å tjene pengene fremfor Gud? Herren må ha sett klart hvilken fare gods og gull utgjør for oss mennesker og hans advarsler har profetisk karakter. Mer enn noen gang kan vi ane hvor farlig det kan bli å tjene feil herre.
- Å tjene Gud vil være å bruke våre evner og ferdigheter for andres ve og vel.
- Å tjene Gud er å leve budet om kjærligheten, kjærligheten til Gud selv, til vår neste, men også til oss selv.
- Å tjene Gud er å verdsette gaven som skaperverket vi lever i er.
- Å tjene Gud er å følge Hans Sønn, vår Herre Jesus Kristus.
- Å tjene Gud er å la Den hellige Ånd få virke i ens hjerte slik at man er lydig til Faderen.
- Å tjene Gud er å elske vår mor, Kirken, som er Sønnens brud.
- Å tjene Gud er å leve i fellesskap som Jesu Kristi brødre og søstre og være hans vitner her hvor vi er satt og lever i vår verden.
P. Arne Marcos Blogg 