For oss mennesker er det ikke alltid lett å tenke over Gud på Guds vis. Det er fristende heller å projisere menneskelige egenskaper inn i Gud enn å forsøke å forstå Gud som Han er.
Dagens første lesning omhandler denne problemstillingen. Det første vi hørte var: ”Herren er en dommer som ikke gjør forskjell på folk”. Forfatteren, Jesus, Siraks sønn, begynner med å imøtegå en typisk menneskelig holdning som nettopp oppstår når man projiserer menneskelige egenskaper på Gud og dermed skaper et feil bilde av Gud.
Vi mennesker gjør ofte forskjell på hverandre. I grunnen pleier vi å gjøre det, kanskje uten å tenke så meget over det. Mennesker vi liker pleier vi å behandle bedre enn dem vi ikke liker. Håper vi på fordel gjennom relasjonen med noen, gjør vi det vi kan for å bli likt for ikke å miste fordelene. Blir vi bedt om å hjelpe noen, er det lettere å hjelpe dem som har gjort oss en tjeneste, enn å hjelpe dem som kanskje trenger det mer, men som vi ikke kjenner.
Det får så være at vi kan gjenkjenne oss i en slik omgang med hverandre. Men det som ikke får skje, er at vi overfører dette til Gud, som om Han skulle omgås oss på samme måte som vi behandler hverandre. Det er det Jesus, Siraks sønn vil si oss. Gud gjør ikke forskjell på folk. Han er ikke mer glad i meg fordi jeg for eksempel er prest. Han liker ikke den fromme mer enn den som er kritisk og stiller spørsmål ved alt. Gud elsker ikke synderen mindre enn den gode som anstrenger seg for ikke å synde. Gud elsker annerledes enn det vi mennesker gjør. Han gir sin kjærlighet til alle uten forbehold.
Dessverre kan dette forlede enkelte til å misforstå og mene at da behøver man jo ikke å anstrenge seg. Men da må man stille spørsmålet hva slags menneske man er eller ønsker å være. Å gjøre gode gjerninger for å få Guds gunst er en menneskelig måte å tenke på. Men ingen behøver å gjøre gode gjerninger for å vinne Guds gunst, fordi den har vi allerede før vi har gjort noen god gjerning. Guds kjærlighet strømmer i forveien, den er fri og kan ikke fortjenes.
Men vi trenger å leve kjærlighet for å bli riktige mennesker. Å være ekte, myndige mennesker viser seg i den grad vi gleder oss over Gud og at vi er skapt i Hans bilde ved å søke det gode og kjærligheten så godt vi kan. Om vi med Guds hjelp og vår innsats vil gjøre vårt beste for å la kjærligheten forme og utvikle oss slik at vi stadig mer blir bedre og bedre, eller om vi bare vil leve kjærligheten når det er til vår fordel, det er vår egen avgjørelse. Det er vårt ansvar.
Men la oss se mer på teksten. Siraks sønn skriver at ”Herren er en dommer som ikke gjør forskjell …”, ”Han tar ikke parti …”. Det må bety at Gud ikke er villig til å trekke tilbake den kjærligheten Han har utvist et menneske. Han begynner ikke å porsjonere sin kjærlighet med mer til noen og mindre til andre. Nei, kjærligheten strømmer uhindret. Jesus, Siraks sønn har dem for øye som opplever lidelse gjennom fattigdom, sykdom, uhell eller nød. De som kunne spørre: ”Hvor er det blitt av Guds kjærlighet?” skal kunne vite og være overbevist om at lidelsen, nøden ikke er et tegn på at man er glemt av Gud eller at Gud har vendt seg vekk fra oss. Nei, det er en helt gal måte å tenke om Gud på, det er atter en menneskelig projeksjon på Ham.
Vår vanskelighet er at vi ikke klarer å erkjenne Guds kjærlighet til oss når vi har det vondt, når det blir mørkt. Det kan gi oss følelsen av at vårt rop ikke blir hørt av Gud, at Han har snudd seg vekk.
Nøden og lidelsen kan gjøre oss blinde. Vi kan glemme at det kan være noe nytt og bedre som venter oss når vi har kommet oss gjennom den tunge tiden eller vanskelige utfordringen. Kanskje blir vi sterkere, men også mer godmodige og oppmerksomme overfor andre.
Selvfølgelig skal vi ikke søke lidelsen, men hva gjør vi når den er der? Og hvordan forholder vi oss så til Gud? Ber vi fortsatt, eller begynner vi å stille krav til Gud? Utfordringen er å ikke tvile på at Gud holder oss i sin kjærlighet også når vi må gå gjennom ubegripelig smerte og lidelse. Siraks sønn skriver at vår bønn når himmelen. Gud vender seg ikke vekk.
Til slutt ønsker Siraks sønn at dersom vi forstår at vi er forbundet med Gud, kan vi tjene Ham. At Gud ønsker at Hans rett skal bli virkelig vil Han ha vår hjelp til. Gud er ikke den som vil gjøre tingene for oss, men som vil hjelpe oss ved å vise hva som er de rette holdninger og handlinger. Han vender seg ikke fra oss, men skjenker oss kraft til å gjøre det som må gjøres. Det hjelper oss til å se urett og til å reagere mot det. Det hjelper oss til ikke å være likegyldige overfor andres nød og smerte.
Jesus, Siraks sønn vil bevege oss til ikke å slippe taket i Gud, men å holde fast ved Ham og la oss lede av Ham. Ved å lære av det som skjer oss og ved å bære det i bønn, kan vi alltid regne med Ham som ”skaffer (den ydmyke) rett”.
P. Arne Marcos Blogg 