Søndagsbladet 111015

Kjære menighet,

mandag og tirsdag som var, hadde vi den andre delen av provinskapittelet i ordenen i Tyskland. Det ble et viktig og avgjørende møte. I løpet av halvåret som var gått siden den første delen, har det vist seg at noen skisser til et nytt prosjekt ikke lar seg gjennomføre. Bemanningssituasjonen er etterhvert blitt stadig vanskeligere grunnet manges fremskredne alder. Jeg har fortalt tidligere at kirken i Kloster Arnstein står foran en omfattende oppussing som vil strekke seg over mange år.

Derfor ble det besluttet etter lange diskusjoner å gi klosteret tilbake til bispedømmet Limburg den 31.12.2018 og forlate det. Vi forpaktet det for 99 år i 1919, så tiden er ute om tre år. Det er selvfølgelig dramatisk og smertefullt. Klosteret har vært en viktig del av vår identitet i Tyskland og har også gitt oss navnet vårt der. I Tyskland er vi nemlig kjent som Arnsteiner Patres. Les mer «Søndagsbladet 111015»

Registreringssaken

I Asker og Bærum katolske menighetsblad «Forum» 1-2015, skrev jeg dette i første halvdel av lederen om registreringssaken:

Kjære menighet,

i flere måneder har den såkalte registeringssaken preget vårt bispedømme og oss. Meget har vært skrevet i avisene. Det kan diskuteres hva som har vært riktig og hva som har vært galt i avisenes fremstilling av saken. Men jeg tror det ville være galt å mene at mediene skulle ha en spesiell agenda mot vår kirke. Det tror jeg ikke. Ei heller at Fylkesmannen i Oslo og Akershus skulle ha det, selv om vi ikke er enige i dennes tolkning av ”Loven om trudomssamfunn og ymist anna”. Jeg er ikke jurist, så jeg vil ikke tillate meg å mene om Fylkesmannen eller OKB har rett i tolkningen. Det vil forhåpentlig tiden vise dersom saken blir tatt inn i rettsvesenet. Les mer «Registreringssaken»

Søndagsbladet 041015

Kjære menighet,

mens jeg var i Argentina leste jeg ferdig pave Frans encyklika «Laudato Si» fordi jeg ble bedt om å skrive en artikkel om den til det kommende nummeret av årsskriftet «Segl». Den er meget god og jeg likte meget godt hvordan Paven fremstiller helheten i de økologiske utfordringer og ikke bare global oppvarming. Kritikerne får det til å se ut som om han bare skriver om det. Men han skriver om alt fra menneskets åndelige økologi til globale utfordringer av mange slag. Mot slutten har han en vakker betraktning over eukaristien. Det gode er videre at Paven har et optimistisk håp om at vi er i stand til å møte utfordringene og foreta de nødvendige skritt for å lykkes.

Jeg ønsker å dele hans håp og jeg håper hans reise til USA har en positiv effekt før de kommende forhandlingene i Paris. Les mer «Søndagsbladet 041015»

Søndagsbladet 200915

Kjære menighet,

denne uken skriver jeg Søndagsbladet allerede på torsdag, før jeg reiser i morgen tidlig til Kristiansand og Arendal for å konfirmere ungdommen. Da jeg sluttet som generalvikar i slutten av 2010, ønsket biskop Bernt Eidsvig at jeg beholder fermingsfullmakten. Noen ganger har jeg derfor kunnet hjelpe biskopene med konfirmasjonene.

Mandag til i dag, torsdag, var jeg med på det årlige prestemøtet på Mariaholm. På mandagen møtes konsultorkollegiet og presterådet med biskopen. Senere på dagen kommer så de andre prestene som deltar. Over 60 prester var med på hele møtet eller innom deler av det. Om kvelden var det tilbedelse og hyggelig samvær. Les mer «Søndagsbladet 200915»

Søndagsbladet 130915

Til menighetene og de troende,

I tiden fremover vil det komme mange nye flyktninger og asylsøkere til Norge. Kirkens budskap er å ønske fremmede velkommen og gå foran i å vise kjærlighet og omsorg for de trengende.

Biskopene i Norge og Caritas oppfordrer menighetene og de troende til å ta ansvar for at flyktninger som kommer til landet føler seg velkommen og sett.

Vi håper at menighetene har mulighet til å sette i gang ett eller flere tiltak. Les mer «Søndagsbladet 130915»

Søndagsbladet 060915

Kjære menighet,

ferietiden er over og denne uken begynner den vanlige driften i menigheten igjen. Jeg kom tilbake fra Argentina på torsdag. Tidsforskjellen gjør at det tar noen dager å få kroppen inn i riktig rytme igjen.

Da jeg landet den 6. august var det rekordregn i Buenos Aires og den internasjonale flyplassen ved Ezeiza ble stengt like etter vår landing. Vi skulle landet kl. 06.00 lokal tid. Da jeg våknet rundt to timer før, så jeg at vi var 13 minutter forsinket. Men forsinkelesen ble en halv time lenger grunnet uværet. Vi kunne ikke krysse Rio Plata fra Uruguay, men fløy innover mot San Nicolas i Argentina før vi snudde i retning av Buenos Aires. Les mer «Søndagsbladet 060915»

Søndagsbladet 020815

Kjære menighet,

jeg fikk for en stund en bok i gave av Marlo Morgan: «Mutant Message Down Under» fra 1991 i spansk oversettelse, da med tittelen: «Las voces del desierto». På norsk er tittelen: «Det virkelige folket». Gaven var på alle måter godt ment og jeg er snart ferdig med boken.

Morgan, som er en nordamerikansk kvinne og en angivelig doktor i biokjemi, skriver om sine erfaringer med urbefolkningen i Australia og beskriver en lang reise til fots med en stamme som er de siste «autentiske» Aborigines. Hun opplever meget med dem og lærer meget av dem. De skal være den eldste nålevende kulturen på jorden og hun blir i følge boken gjort til en åndelig vokter for denne kulturen. Blant de mange ting hun opplever er f.eks. når en i stammen faller ned og brekker et ben i et åpent brudd, klarer stammens «medisinere» å få benet til å bevege seg på plass tilbake i såret. Deretter legger medisinkvinnen en slags pasta på såret som vil hjelpe på at det gror. Neste dag kan mannen allerede gå på benet uten krykker … er hun vitne til en gammel kunnskap som mennesket har tapt? Særlig det moderne mennesket? Les mer «Søndagsbladet 020815»

Preken: St. Olav

Notatene til prekenen som ble holdt noe anderledes:

Når vi ferier den hellige kongen Olav, er det viktig å forstå at Olav ville være en katolsk konge. Vil vi forstå ham og hans samtid, må vi forstå katolsk tro og kirke. Uten en slik forståelse er ikke middelalderen tilgjengelig for oss nålevende mennesker. Vi ferier ikke den norske kongen Olav, men den katolske kongen Olav. Vektleggingen av det norske ved Olav er ikke viktig. Nei, det er det katolske vi må legge vekt på. Å være opptatt av det norske er en følge av den moderne nasjonalstatstanken som Olav ikke tilhørte.

Under sitt opphold i Rouen ble Olav kjent med sitt store forbilde for den kristne kongsgjerningen, Karl den Store, Carolus Magnus. Ikke uten grunn kalte Olav sin sønn Magnus etter Karl den Store. Kongen er kalt av Gud til å være folkets hyrde. Kongen står i Guds tjeneste og blir velsignet av Kirken til sin tjeneste. Kongen kan ikke være overhode for noen kirke, han er bare en tjener. Les mer «Preken: St. Olav»

Søndagsbladet 260715

Kjære menighet,

vi feirer i dag høytiden for den hellige Olav. Selve dagen er den 29. juli og kalles Olsok fra gammelt av. Og Olsok feires nasjonalt, ikke bare katolsk. Men likevel er ikke den 29. juli blitt en offentlig fridag, noe den burde ha vært. Da dagen bare er en hverdag, men med flagging, velger vi å ferie dagen i dag på søndag for at flest mulig skal kunne takke Gud for Norges vernehelgen og be om hans forbønn for land og folk.

Olav tilhører en helt annen tid i vårt land og den kan være vanskelig nok å forstå. Det er middelalderen det dreier seg om. Den synes vår tid er kjekk å kalle mørk, selv om begrepet egentlig bare knytter seg til middelalderens relativt dårlige latinkunnskaper. Det gjorde middelalderen «mørk». En annen vrangforestilling, er ideen om at menneskene i middelalderen trodde at jorden var flat eller at Kirken lærte det. Men dette er en løgn som stammer fra 1830-tallet. Menneskeheten har i årtusener visst at jorden er rund. Det var ingen middelaldersk tanke at jorden er flat. Bare det å seile utover havet er nok til å forstå at jorden er rund. Les mer «Søndagsbladet 260715»

Preken: 16. Søndag i kirkeåret, år B

Evangeliet fortsetter fra forrige søndag. Apostlene som hadde forkynt at folket skulle omvende seg, som hadde opplevd at demonene lot seg drive ut, at de syke ble helbredet, kommer nå tilbake til Herren. Jesus Kristus viser seg som den gode hyrde som vet hvor viktig hvile og indre samling er for mennesket: “Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile” sier han.

Kristus mener det godt med Guds rikes medarbeidere. Selv en så viktig oppgave som forkynnelsen av Guds ord tåler en pust i bakken. For at dette arbeidet skal kunne utføres, er det viktig at de ikke blir helt oppslukt eller forbrukt av menneskene. Det står at apostlene ikke engang rakk å få seg mat fordi det var så mange som kom. Les mer «Preken: 16. Søndag i kirkeåret, år B»