Kjære menighet,

ekteskapet er etter katolsk tro et sakrament. Forenklet kan vi si at et sakrament er en handling Kirken får gjøre i Guds navn, hvor Gud skaper den indre, egentlige virkeligheten, mens den ytre, synlige handlingen viser til denne guddommelige virkeligheten. Derfor har Kirken utviklet egne ritualer for hvert sakrament.

Alle sakramentene Kirken har, går tilbake på Jesus Kristus. Kirken er overbevist om at disse sakramentene er gitt henne i gave av Herren for at hun skal kunne gi dem videre til menneskene som ønsker dem. Kirken er selv et sakrament da hun er Kristi brud, hun kalles gjerne grunnsakramentet. Mens Herren selv er ursakramentet, kilden og grunnen for all sakramentalitet. Les mer «Ekteskap 3 – Søndagsbladet 030219» →

Kjære menighet,

som et utgangspunkt for Kirkens tenkning om ekteskapet kan vi se på det som et kall fra Gud. Muligens kan det virke fremmed. Ofte brukes ordet kall i forbindelse med det å bli prest eller munk eller nonne. Alt dette er selvfølgelig kall, men betydningen ville bli for snever om ordet bare skulle betegne disse.

Før i tiden var det mer vanlig også å bruke ordet kall i forbindelse med mange forskjellige yrkesvalg, f.eks. så leger eller lærere på sine valg i livet som et kall. Så hvorfor skulle ikke valget av en partner og avgjørelsen til å inngå et ekteskap med vedkommende også kunne forstås som et kall? Et kall fra Gud. Les mer «Ekteskap II – Søndagsbladet 270119» →

Kjære menighet,

i dag hører vi om bryllupet i Kana og i går holdt jeg et innlegg i et seminar for team som arbeider med forberedelsen av par til ekteskapet. Mitt tema hadde med formidling av det moralske i forbindelse med ekteskapet å gjøre. Hvordan hjelpe parene til å få en positiv forståelse av Kirkens lære for ekteskapet.

Jeg tror noe av det viktigste er å forstå at Kirkens lære er først og fremst positiv og beskyttende for mennesket. Den enkelte personen blir satt i sentrum. Læren beskytter og tar vare på personen. Kirkens lære gir en helhetelig forståelse av menneskets eksistens. Les mer «Ekteskap – Søndagsbladet 200119» →

Kjære menighet,

Johannes Døperen står i overgangen fra Det gamle til Det nye testamentet. Hans oppdrag er forberede folket på Frelserens komme, være stemmen i ørkenen som rydder stien. Mange hadde hørt ham og mottatt hans dåp som et tegn på omvendelsen til Gud. De håpet å få se frelsens dag.

Hans oppdrag, hans kall kom til sin oppfyllelse. Plutselig kom Frelseren og ba om å bli døpt. Johannes var nok svært overrasket. Én ting var å peke ut Frelseren for folket og dermed oppfylle et oppdrag. Men å skulle døpe ham i omvendelsens dåp, det var uhørt. Les mer «Herrens dåp- Søndagsbladet 130119» →

Kjære menighet,

mørket hviler over Jerusalem, nyheten om at jødenes konge er født vekker ingen glede. Tvertimot den vekker en dyp uro hos de mektige. Det er fremmede som har kommet til Jerusalem blir tatt imot av kong Herodes i hans palass. Mørket i kongens hjerte skjuler seg bak ordene om at han vil dra å hylle barnet. I stedet iverksatte han noe senere et mord på alle guttebarn under to år i Betlehem i håp om å kunne kvitte seg med den angivelige kongen.

Stjernetyderne hadde fulgt stjernens lys for å finne frem til det sanne lyset i en stall i Betlehem. Lyset de søker, er ikke et jordisk lys, men lyset fra himmelen slik Jesaja beskriver det i den første lesningen: ”… over deg stråler Herren frem, hans herlighet åpenbares for deg”. Det er den herligheten vi feirer i dag, barnet i krybben er svaret på Jesajas opprinnelige visjon for Jerusalem. Herren tilhører det nye Jerusalem, det himmelske Jerusalem, byen badet i Guds lys. Les mer «Epifani – Søndagsbladet 060119» →

Kjære menighet,

igjen står vi foran et nytt år. Det er underlig å oppleve hvordan tiden synes å gå fortere og fortere med økt alder. Dessverre er det faktisk tilfellet med oss mennesker. Vi har ikke en lineær tidsoppfatning, men en eksponentiell. Det vil si jo lengre vi har levd, jo fortere oppleves tiden å gå. Det henger sammen med utvikling i livserfaring. Fra et års til to års alder, lever vi dobbelt så lenge etter vår fødsel, noe som gir oss følelsen av at et år er meget langt. Men fra 80 til 81, er det bare en liten forskjell, så vi opplever et år som meget kort. Det er med på å gi oss denne opplevelsen av en tidsakselerasjon. Dette er noe de som mener at det skal være mulig for den medisinske og biologiske forskningen å la oss leve til vi er 120-150 år gamle bør tenke over. Hva er poenget med å bli utgammel på denne jorden, dersom tidsopplevelsen går stadig hurtigere?

Man merker tidsforskjellen også i dagliglivet. Dagene virker kortere, ukene går fortere forbi osv. Det gjør en noe ydmyk, fordi følelsen av å oppnå mindre forsterkes. I det minste opplever jeg det slik. Les mer «Tiden – Søndagsbladet 301218» →

Kjære menighet,

julen er igjen kommet til oss. En fest hvor vi kan glede oss over Guds store gave til verden, nemlig seg selv. I sin Sønn bøyer Gud seg inn i vår virkelighet og blir en av oss, lik i alt, bortsett fra synden, helt menneske og helt gud. Han er i sannhet den nye Adam, som er lydig til Faderen inntil det siste, men også den nye Moses, som fører oss ut av slaveriet i denne verden og inn i det nye lovede land, Guds evige rike, hvor han troner for evig som den nye David. Men oss ikke fjern, men stadig nær som brødet fra himmelen og livets vann, som gjennom Kirken gir seg i sitt legeme og blod oss til næring på vår vei til det nye lovede land.

Hans mor, Maria, dronningen, går i forbønn for Kirken og oss. Hun som sa det viktigste «ja» et menneske har sagt til Gud og som derfor kunne bære frem Sønnen inn i vår verden. Hun er i sannhet velsignet blant alle kvinnene.

Kjære menighet,

I dag, søndag den 16. desember, er jeg i Kloster Arnstein for å være med på å feire den siste messen for vår orden i klosterkirken. Messen er samtidig med høymessen i Mariakirken. Kloster Arnstein var det første klosteret vi overtok i Tyskland da det ble tillatt å etablere ordener igjen etter den første verdenskrigen. Allerede i 1841 hadde den første fra Tyskland trådt inn i vår orden og da krigen var over var det rundt 200 tyske medlemmer i ordenen. Kloster Arnstein fikk vi i 1919 og avtalte å pakte det for 99 år fra bispedømmet Limburg.

Klosteret ligger rundt 30 kilometer fra Rhinen ved landsbyen Obernhof ved elven Lahn. Klosteret var først en borg i middelalderen, bygget en gang i det 10. århundret. En undersøkelse av takbjelkene i klosterets refrektorium (spisesal), viser at de ble hugget på 900-tallet og rommet var nok riddernes sal. Da ekteparet grev Ludwig av Arnstein og hans hustru Gyda var barnløse, ble borgen bygget om til kloster og gitt til Premonstrantenserne. Kirken ble påbegynt i 1139 og fortsatt er de eldste delene i kirken og klosteret fra den tiden. Les mer «Kloster Arnstein – Søndagsbladet 161218» →

Kjære menighet,

advent er en mariansk tid hvor vi venter i en voksende glede på Frelserens fødsel. Vi kan forestille oss hvor stort det hele som skjer den unge Maria må ha vært for henne. Engelen Gabriel kommer med varsel om at hun skulle bli mor til Guds Sønn, at hun er utvalgt av Gud til å være Gudsføderske (Theótokos). En meget vis avgjørelse av Gud for at Sønnen skulle kunne fødes som et menneske i full betydning av ordet.

Menneskeheten var planlagt å skulle frelses ved at Gud selv i Sønnen skulle tre inn i den menneskelige naturen for å restaurere den. Slik én, Adam, hadde ført hele menneskeheten inn i synden gjennom sin ulydighet mot Gud, skulle én, Kristus, føre menneskeheten ut av synden gjennom sin lydighet til Faderen. Les mer «Maria – Søndagsbladet 091218» →

Kjære menighet,

«Våk og be hver tid og stund» er Herrens oppfordring til oss i dag, den første søndagen i advent. Vi går inn i adventstiden for å forberede oss til å feire jul. Men sammenhengen oppfordringen er satt i kan synes å være helt fremmed for det advent og julen handler om.

Det nye kirkeåret begynner med å se på Herrens gjenkomst i stedet for hans kommende fødsel. Med det ønsker Kirken å lære oss noe som kan virke uvant på oss: vi bør se julen, Herrens første komme og verdens dom, Herrens gjenkomst, i en indre sammenheng. Les mer «Advent – Søndagsbladet 021218» →