Kjære menighet,
Johannes Døperen står i overgangen fra Det gamle til Det nye testamentet. Hans oppdrag er forberede folket på Frelserens komme, være stemmen i ørkenen som rydder stien. Mange hadde hørt ham og mottatt hans dåp som et tegn på omvendelsen til Gud. De håpet å få se frelsens dag.
Hans oppdrag, hans kall kom til sin oppfyllelse. Plutselig kom Frelseren og ba om å bli døpt. Johannes var nok svært overrasket. Én ting var å peke ut Frelseren for folket og dermed oppfylle et oppdrag. Men å skulle døpe ham i omvendelsens dåp, det var uhørt.
Sammenlignet med Frelseren er Døperen intet. Han føler at han meget mer trenger å bli døpt av Herren. Men Gud har i sin plan for å frelse verden en annen forestilling om hvordan tingene bør være. Han viser at Han i Sønnen virkelig er på vei til å ta den siste plassen i blant oss, være den mest ydmyke av oss alle, Han som forlot sitt eget for å frelse oss.
Det hadde allerede begynt med den enkle fødselen i en enkel stall utenfor Betlehems murer. Deretter en oppvekst i en enkel by i en enkel familie hvor han lærte et enkelt yrke. Han virket som et helt alminnelig menneske, helt en av oss, lik i alt, bortsett fra i synd. Han, Guds enbårne Sønn, født ikke skapt, fra evighet av … han hadde tatt på seg vårt kjød for å hellige oss innenfra …
Han stiller seg blant syndere og svake, mennesker som visste om sin avstand fra Gud, men som higet etter å nærme seg Gud og gjenopprette forholdet til ham. Han, som den eneste som aldri vil trenge omvendelse, men som vil søke mennesket der det har fjernet seg fra Gud. Han kom for å søke det fortapte for å gjenopprette livet.
For likesom å demonstrere hva det dreier seg om, stiller han seg på linje med synderen, ikke for å fjerne seg fra Gud, men får å erfare avstanden til Gud, en avstand som vil bare bli større og større helt ut til ropet fra korset, “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg” og som vil bli størst og dypest i ferden ned til dødsriket. Derfra vil verdens innsnevring i døden sprenges ut til det evige liv i oppstandelsens herlighet …
Men hvem ser dette ved Jordans bredder? Ennå ligger veien foran ham, en vei han neppe selv kjenner i detalj, men han vet at han må gå den helt til veis ende. Og i det han stiger opp av vannet åpenbarer Gud sin herlighet for å understreke at Kristus virkelig er Sønnen og følger deres felles plan. Ånden senker seg ned over ham for å bekrefte at dette ikke er Sønnens verk, men Guds verk i sin treenige enighet og Faderen stadfester at Jesus fra Nasaret er Sønnen. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er ens i det store prosjektet å gjøre Frelsen mulig i verdens virkelighet. Frelsen som er tilgivelsen av syndene og det evige liv.
P. Arne Marcos Blogg 