Ekteskap 3 – Søndagsbladet 030219

Kjære menighet,

ekteskapet er etter katolsk tro et sakrament. Forenklet kan vi si at et sakrament er en handling Kirken får gjøre i Guds navn, hvor Gud skaper den indre, egentlige virkeligheten, mens den ytre, synlige handlingen viser til denne guddommelige virkeligheten. Derfor har Kirken utviklet egne ritualer for hvert sakrament.

Alle sakramentene Kirken har, går tilbake på Jesus Kristus. Kirken er overbevist om at disse sakramentene er gitt henne i gave av Herren for at hun skal kunne gi dem videre til menneskene som ønsker dem. Kirken er selv et sakrament da hun er Kristi brud, hun kalles gjerne grunnsakramentet. Mens Herren selv er ursakramentet, kilden og grunnen for all sakramentalitet.

I sakramentet gir Gud seg selv til det mottakende mennesket. Først og fremst gir Han av sin nåde. For en troende er det derfor på ingen måte likegyldig om han mottar et sakrament eller ikke. Det tjener den troende til frelse og er et viktige støttepunkt på den lange veien til evig liv i Guds herlighet. Å nå frem til Gud er livets mål og mening for alle mennesker.

Ekteskapets sakrament er spesielt, fordi det knytter to mennesker sammen på et dypt plan og derfor er fellesskapsdannende på en særskilt måte. Det sentrale i ekteskapet er at en mann og en kvinne som har funnet hverandre, ønsker å inngå ekteskap:

  • uten at der foreligger noe hinder for ekteskapsinngåelsen,
  • i full frihet og uten betingelser,
  • i enhet dem imellom,
  • i personfellesskap og åpne for de barn Gud måtte skjenke dem,
  • hele livet inntil døden skiller dem ad.

Når de gir hverandre sitt ja på dette grunnlaget, sin konsens – sitt samtykke, med en av Kirkens geistlige, samt to vitner tilstede, skaper Gud et ekteskapsbånd mellom de to. Dette er symbolisert ved ringene som velsignes av Kirken og som paret gir hverandre.

Dette ekteskapsbåndet kan kun oppheves ved at den ene av de to dør. Ingen jordisk instans, ei heller Kirken, kan oppløse dette båndet. Derfor kjenner ikke katolsk tro til skilsmisse. Jesu nei til skilsmisse er noe som er genuint for ham. Han skjerpet inn og forbød det som jødedømmen hadde tillatt. Dette har Kirken alltid respektert.

Det som gjør ekteskapet til en religiøs virkelighet, er jaordet – samtykket – paret gir hverandre. Ekteskapets sakrament kan ikke bare forstås som en handling der og da – begrenset til bryllupsdagen -, men som en blivende og varig virkelighet for de to og for de barn de måtte få. Deres ja skal være en blivende virkelighet. I deres gjensidige kjærlighet og i deres forhold skal de vise hverandre en virkelighet som peker utover dem selv: Guds virkelighet. Slik kan de bli til sakrament for hverandre; den ene bør kunne se Guds kjærlighet skinne igjennom den andre og omvendt: De lever i Guds nåde.