Kjære menighet,

i går døde en pater i min tyske provins av ordenen som ledet vårt studiehus i Münster de siste årene av mine studier. Det er pater Friedhelm Geller SSCC. Han var født i 1939 og avla løftene i ordenen i 1960 og ble presteviet i 1965. Han fortsatte sin utdannelse i engelsk og journalistikk i Wien og Münster og avla i 1970 statseksamen. En slik eksamen er nødvendig i Tyskland for å kunne virke for eksempel som lektor ved et gymnas.

P. Friedhelm var en dyp kjenner av vår ordens historie og spiritualitet . Hans kunnskap førte ham rundt til de mange steder i verden hvor vår orden virker for å undervise brødre og søstre i de forskjellige etappene av utdannelsen vår. Han holdt også retretter i mange av landene. Han var språkkyndig og oversatte meget til tysk fra andre språk. I mange år var han redaktør for den tyske provinsens tidsskrift «Der Apostel». Tidsskriftet har en lang historie og med et opplag på nær 5.000 når ordenen mange. Les mer «P. Geller – Søndagsbladet 260519» →

Kjære menighet,

av og til ser jeg gjennom mine digitale arkiver. Jeg har tatt vare på alle elektroniske dokumenter i det minste fra 1990. Jeg sletter så og si aldri noe, da man aldri kan vite hva som kan brukes i en annen sammenheng siden. Riktignok kan ikke alt åpnes umiddelbart. Men det finnes alltid veier til gjenåpning. Så i dag vil jeg dele med dere en lederartikkel fra 1997 i datidens Søndagsbladet i St. Olav menighet i Trondheim:

«Et bekortet liv?

Nå har det rablet for lederskribenten vil mange tenke. Kan han ikke norsk lenger? Enhver vet jo at ‘bekortet’ ikke er et korrekt ord. Men likevel vil jeg foreslå at det innføres i det norske språket som et nyord. Hvorfor? Les mer «Kort – Søndagsbladet 190519» →

Kjære menighet,

i år er det 10 år siden min medbror pater Damian de Veuster ble helligkåret av pave Benedikt XVI. Dette skjedde den 11. oktober 2009. Men minnedagen hans er den 10. mai. På den datoen kom han i sin tid til de spedalske på Molokai, en av øyene i Hawaii. Det er altså ikke hans dødsdag hvor han minnes, noe som ville vært det vanlige i Kirken. Den var den 15. april 1889. Men fordi hans ankomst til de spedalske betød at han gav opp det friske livet her, valgte Kirken den 10. mai 1873 som minnedag for denne store helgenen i nestekjærlighet.

Han virket 16 år blant de spedalske og gav seg helt til dem. Han bekymret seg ikke om sin egen helse og delte livet med de syke. Dette førte til at han selv ble spedalsk. Han fikk diagnosen i 1885 og nå kunne han virkelig si «vi spedalske». Han var virkelig blitt en av dem. Les mer «St. Damian – Søndagsbladet 120519» →

Kjære menighet,

for en ukes tid siden ble jeg ferdig med å lese en bok av David Wallace-Wells. Bokens tittel er «The Uninhabitable Earth. A Story of the Future». Den er utgitt 2019 på Allen Lane forlag. Forfatteren er nestledende redaktør i New York Magazine. I juli 2017 offentliggjorde han et hovedoppslag om hvordan worst-case scenariene ser ut for den globale oppvarmingen. Til nå er det den mest leste artikkel i magasinet og som utløste den mest omfattende debatten de har hatt.

Dette førte til at han bestemte seg for å skrive denne boken. Den består av omfattende beskrivelser av den aktuelle situasjonen. Klimaforandringene er ikke noe som kommer til skje i fremtiden. De skjer nå. Spørsmålet til oss er bare hvor ille vi ønsker at det skal bli ved enten å handle tilstrekkelig eller ikke. Les mer «Jorden – Søndagsbladet 050519» →

Kjære menighet,

er det riktig å beskrive den hl. Thomas som vantroende? Var han mindre troende enn de andre apostlene? Man har kalt ham vantroende fordi han sa: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.» Men var ikke også de andre apostlene med Peter vantro da kvinnene fortalte dem om den tomme graven? Hadde ikke disiplene ansett det som «løst snakk» (Luk 24,11)? Og kommenterte ikke evangelisten at «de nektet å tro det»?

Kanskje kan vi tyde Tomas mistro på en helt annen måte: Vi kan se i ham en skikkelse fra vår egen tid. Vil ikke vi i vår tid forstå alle mysteriene rundt mennesket, naturen og livet? Blir det ikke ubønnhørlig forsket, søkt og eksperimentert? Hvem vet hva som skjer i alle verdens laboratorier? Og må ikke troen også stå på den vitenskapelige forskningens sikre fundament? Vi kan løpe etter enhver guru som hevder å være utvalgt av Gud og sendt til menneskene. Vi har rett til å spørre om ekthet og identitet. Det var kun det Tomas gjorde. Les mer «Thomas – Søndagsbladet 300419» →

Kjære menighet,

i dag har jeg igjen noen praktiske ting jeg må dele med dere. Det første har med det tekniske anlegget i Villa Maria å gjøre. Torsdag forrige uke var det et strømbrudd i området rundt oss, som førte til at noe gikk galt med styringen av lysene i salene i første etasje. I forbindelsen med søket av feilene og en eventuelt etterbestilling av deler, viser det seg at dette systemet som vi ennå ikke har brukt i fem år, allerede er ute av markedet. De klarte bare å spore opp to styringsenheter. Vi har fire nede, men vi har også fire i tredje etasje. Selv om de ikke måtte byttes ut noen av dem, har jeg valgt å kjøpe de to siste om en reserve.

Dersom de skulle gå i stykker, tre eller flere, må hele systemet legges om, hvis vi ønsker videre styring. Problemet skyldes nye EU-regler som kom siden Villa Marias ombygning ble prosjektert. Vårt nåværende styringssytem går på 24 volt, men de nye går på 230 volt. Et bytte en gang i forhåpentligvis fjern fremtid, ville bety at alle kabler mellom bevegelsessensorer og styringsenheter i tavlene må trekkes om. De er det faktisk en god del av i alle etasjer. Les mer «Diverse – Søndagsbladet 100319» →

Kjære menighet,

når vi kanskje begynner å krangle med en annen, kan vi oppleve at det vi sier eller kanskje roper ikke fører til at striden slutter. Nei, den blir gjerne enda hardere. En fornærmelse eller et ondt ord blir kvittert med samme mynt. Det kan være sjelden at vi lykkes med å komme med et forsonende ord for å mildne striden. Her møter vi gamle forhistoriske væremåter som vi har fått med oss nesten som et instinkt. Vi reagerer med samme mynt på en fornærmelse eller når vi blir såret, eller vi reagerer kanskje med en enda krassere fornærmelse. Det kan være på sin plass i villmarken. For der må en motstander som angriper helst beseires i første runde for at han ikke skal ta overtaket og slå oss.

Allerede Moses forbød at man alltid skal ta igjen med hardere hånd. Han forlangte at bare «likt skal gjengjeldes med likt». Den berømte regelen: «Øye for øye og tann for tann» skulle altså demme opp for verre hevner. Senere ble den blodige gjengjeldelsen erstattet med penger eller en annen bot. Etterhvert ble det anbefalt å gi avkall på gjengjeldelse, som kan sies å være høydepunktet i den gamle Paktens etikk. Les mer «Regler – Søndagsbladet 240219» →

Kjære menighet,

en dimensjon ved skapelsen av mennesket er at det er skapt med en ekte frihet. Det kan velge å forholde seg til Gud eller ikke. Dette valget har ikke de andre skapningene. Menneskets frihet er virkelig en fullstendig frihet. Nettopp fordi Gud er slik Han er i seg selv, er det mulig for Ham å skape et vesen som har den fulle frihet i forhold til Ham. Denne friheten danner grunnlaget for all etikk og moral. Mennesket kan virkelig velge å forholde seg positivt til Gud og søke å følge Hans vilje, men kan også velge å la være. Eller det kan skje at det tar ikke noe bevisst valg i forhold til Gud.

Dette er dette som gjorde syndefallet mulig. Vi skal ikke gå inn på denne fortellingen her, men vi må ha konsekvensen med oss, fordi den førte til en skade i den menneskelige natur. Fallet førte til et todimensjonalt brudd. På den ene siden ble forholdet til Gud og skaperverket skadet, mens på den andre siden blir forholdet til andre mennesker skadet. Dessuten ble menneskets forhold til seg selv også skadet. Slik forlot mennesket paradis.

Les mer «Ekteskap 5 – Søndagsbladet 170219» →

Kjære menighet,

i 1. Mosebok sies det om ekteskapet: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett» (1 Mos 2,24) Fortellingen om skapelsen av Adam og Eva i den andre skapelsesberetningen understreker:

• at mannen og kvinnen er skapt av Gud,

• at de eksisterer takket være Ham,

• at de henger sammen på en dyp måte,

• at de har en særskilt plass i skaperverket,

• at de skal finne sammen som ektepar.

Dette er den opprinnelige definisjonen av ekteskapet. Skapelsen av mennesket som mann og kvinne betyr at mennesket har sin fylde i mannen og kvinnen. De to kjønnene og forholdet mellom dem, gjør mennesket til menneske. Her kan vi se en analogi mellom kjønnenes forskjell og forskjellen i forholdet mellom Fader og Sønn i Gud. De to er begge én Gud, men likevel to personer. Forskjellen her er ikke negativ, men positiv, da den beriker og utvider. Meningen med kjønnsforskjellen er at den er positivt, til gjensidig berikelse og utfyllelse. Les mer «Ekteskap 4 – Søndagsbladet 100219» →