Biskop Eidsvigs brev om messeplikt

~ Arne Marco

Messeplikten, et budskap til de troende 

Den 12. mars suspenderte jeg de troendes messeplikt – for å uttrykke meg juridisk. Siden den tid har jeg fått en god del spørsmål om jeg virkelig har anledning til å gjøre dette, og hvor lenge det er holdbart å opprettholde en slik avgjørelse. 

Spørsmålene er gode, for de røper en lengsel etter å delta i messen og motta kommunionen. Ordet «plikt» forbindes ofte med noe negativt eller ubehagelig. Men fra apostlenes tid og til vår egen er søndagen en fest og et møte med den oppstandne Herre – og alle som sammen med oss utgjør hans kirke.  

Den oppstandne kommer til fellesskapet av de troende, den første påske, da han viser seg for apostlene og kvinnene ved graven – og i hver messefeiring gjennom Kirkens historie. For den som tror, er det selvsagt intet offer å møte ham sammen med prestene og fellesskapet av troende. Augustins ord: Dere er hva dere mottar, Kristi legeme, beskriver dette guddommelige og menneskelige fellesskap meget presist. Og hvordan kunne vi leve vår tro hvis vi ikke vil møte Herren i sakramentet, i de helliges samfunn?  Les mer «Biskop Eidsvigs brev om messeplikt» →

Emmaus – Søndagsbladet 260420

~ Arne Marco

Kjære menighet,

dagens evangelium med de to disiplene som får vandre med den oppstandene Jesus Kristus, inneholder noen viktige punkter. For det første fortelles det at veien fra Jerusalem til Emmaus er 60 stadier. En stadie tilsvarer 185 meter, dvs. de gikk rundt 11100 meter, eller 11,1 kilometer til fots. Vi vet selvfølgelig ikke hvor fort de gikk, det kan godt være at de i samtalen av og til også stoppet. Men to til tre timer synes jeg man i hvertfall kan regne med.

Den ene av de to heter Kleopas, mens den andre får vi ikke vite navnet på. Det er godt mulig at han er nevnt fordi han har berettet fortellingen til Lukas. Dessuten er det hans kone, Maria, som står ved korset i følge Johannesevangeliet (Joh 19,25). I følge Hegesippus, en jødisk-kristen historiker, som levde i det annet århundret (110-180), er Kleopas broren til Josef, Jesu stefar, og far til Simon, som ble biskop av Jerusalem etter Jakob. Dessverre er ingen av Hegesippus tekster bevart for ettertiden, men den senere historikeren Eusebius refererer til hans verker og har sitater fra dem. Les mer «Emmaus – Søndagsbladet 260420» →

Einar Søyland

~ Arne Marco

Det var med sorg jeg mottok nyheten om at Einar Søyland døde den 6. april grunnet infeksjon med Koronaviruset. Han skal ha vært på skiferie i Østerrike tidligere i vinter.

Jeg møtte ham bare én gang, i 2016. Det var på Aleris i Oslo. På den tiden hadde jeg vært plaget en tid med symptomer som ikke hadde vært mulig å forstå til da. Det førte til at det tok tid før jeg kom til en kardiolog, nemlig Einar Søyland. Han tok seg god tid til å lytte inngående til min fortelling og etter å ha undersøkt hjertet mitt med ultralyd, var det klart at mitt egentlig problem er hjerteflimmer. Vi hadde en meget god samtale. På det tidspunktet var det ennå ikke klart om flimmeret er på og av, eller kronisk. Så han mente at en ablasjon ville være riktig. Les mer «Einar Søyland» →

Preken – Søndagsbladet 190420

~ Arne Marco

Kjære menighet,

er det riktig å beskrive den hl. Thomas som vantroende? Var han mindre troende enn de andre apostlene? Man har kalt ham vantroende fordi han sa: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.» Men var ikke også de andre apostlene med Peter vantro da kvinnene fortalte dem om den tomme graven? Hadde ikke disiplene ansett det som «løst snakk» (Luk 24,11)? Og kommenterte ikke evangelisten at «de nektet å tro det»?

Kanskje kan vi tyde Tomas mistro på en annen måte: Vi kan se i ham en skikkelse fra vår egen tid. Vil ikke vi i vår tid forstå alle mysteriene rundt mennesket, naturen og livet? Blir det ikke hele tiden forsket, søkt og eksperimentert? Hvem vet hva som skjer i alle verdens laboratorier? Og må ikke troen også stå på den vitenskapelige forskningens sikre fundament? Vi kan løpe etter enhver guru som hevder å være utvalgt av Gud og sendt til menneskene. Vi har rett til å spørre om ekthet og identitet. Det var kun det Tomas gjorde. Les mer «Preken – Søndagsbladet 190420» →

Strømming av messer

~ Arne Marco

Situasjonen vi er oppe i har ført til at vi her i Mariakirken menighet også ønsker å overføre messene på søndager og høytidsdager på nettet. Da det også etter virustiden vil kunne være et tilbud for syke eller andre som har vanskelig for å komme til kirke en søndag, arbeider vi for å få til en permanent løsning. Dette gjøres i samarbeid med Konica-Minolta som vi har et godt forhold til.

Vi har leaset et kamera, en dedikert PC og en mikserpult for lyden. For å kunne overføre bilde og lyd på en stabil måte, er det ikke nok å benytte wifi, men vi trengte en kabelkobling. Så det er blitt lagt en kabel fra switchen i kontoravdelingen i Villa Maria opp til kirkerommets orgelgalleri. Dette er blitt gjort på en ordentlig måte i begynnelsen av den stille uke. Håpet var å kunne begynne overføringene med messene på første påskedag. Les mer «Strømming av messer» →

Preken – Søndagsbaldet 120420

~ Arne Marco

Kjære brødre og søstre,

vi møter i påskedagens evangelium to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Disse to er to søyler i Kirkens vesen, to søyler med hvert sitt helt spesielle forhold til Herren. Plutselig blir de alarmert av Maria fra Magdala, ikke hvilken som helst kvinne, men kvinnen som representerer den tilgitte synder og som litt senere fikk i oppdrag av Herren å forkynne hans oppstandelse til apostlene. Kirken har derfor gitt henne ærestittelen «Apostlenes apostel». Tre sentrale skikkelser i den unge kirken. Les mer «Preken – Søndagsbaldet 120420» →

Bloggen 10 år

~ Arne Marco

Jeg oppdaget nå i dag at denne bloggen er allerede 10 år gammel. Jubileet gikk derfor upåaktet hen. Det første innlegget ble lagt til den 3. mars 2010. Atter en gang lar jeg meg overraske over hvor fort tiden går.

Transsubstansiasjonens mysterium

~ Arne Marco

Skjærtorsdag er høytiden hvor Kirken feirer Kristi innstiftelse av eukaristien. Dagen inviterer til å dele noen refleksjoner med dere.

Læren om eukaristien som Kirken har utviklet samsvarer med sammenhengen mellom tro og fornuft som Kirken alltid har forsvart. Men Kirken hevder ikke at ved å tenke så langt det lar seg gjøre inn i troens mysterium at dermed er mysteriet helt og fullt ut forstått. På ingen måte. Det er en søken etter å gå inn i dybden på mysteriet, men det er ikke å oppheve mysteriet. I denne søkningen har Kirken alltid også erfart seg som ledet og inspirert av Den hellige Ånd.

Ved innstiftelsen av det nye påskemåltidet før Jesu lidelse, død og oppstandelse som satte i verk den nye eksodus, den nye utgangen, som var en av forventningene til Messias komme og som Jesus tilsvarte som den nye Moses, tok han brød og sa «Ta og spis alle derav, dette er mitt legeme» og tilsvarende om vinen: «Ta og drikke alle derav, dette er mitt blod» gjengitt etter Kirkens liturgi.

Dette er det som utløser tenkningen: hva vil det si helt tenkt så langt det lar seg gjøre, at brød ER legeme, at vin ER blod? Jesus sier ikke at disiplene skal ta det som tegn, han sier ikke at det er symbol. Han peker mot brødets og vinens vesen, deres eksistens, som blir hans legeme og blod. Det er eksistensen som forvandles. Det er realitet, ikke noe annet. Les mer «Transsubstansiasjonens mysterium» →

30 år prest

~ Arne Marco

I dag er det 30 år siden jeg ble viet til prest av biskop Gerhard Schwenzer den 7. april 1990. Vielsen ble holdt i klosterkirken i Kloster Arnstein i Tyskland. Det var der jeg hadde hatt mitt novisiat en del år tidligere og ønsket mitt var at jeg skulle vies til prest i ordenens rammer og fellesskap. Året før ble jeg diakonviet av biskop Schwenzer i St. Olav i Trondheim.

Vigselsdagen var lørdag før palmesøndag, så min første messe ble feiret palmesøndag i klosterkirken. Det var en meget spesiell dag å få begynne livet som prest på, dagen Herren kom inn i Jerusalem for de siste og avgjørende dagene i hans liv før død og oppstandelse.

Når en prest i vår kirke er ny, er det vanlig at han feirer flere såkalte første messer, primismesser. Etter messen kan den nyviede presten gi den såkalte primisvelsignelsen, en særskilt velsignelse som bare kan gis i den første tiden. Denne gis enkeltvis til de troende etter messen. Les mer «30 år prest» →

Preken – Palmesøndag 2020

~ Arne Marco

Kjære brødre og søstre,

vår Herres lidelseshistorie inneholder mange elementer som er mulig å betrakte nærmere. Men jeg velger i hovedsak en setning fra Herren, nemlig ropet fra korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Jesus siterer her det første verset i salme 22. Ordene som Matteus gjengir er på arameisk, språket Jesus brukte til vanlig: «Elí, Elí, lemá sabaktháni?» Med dette sitatet uttrykker han en intens lidelse. Han identifiserer seg med forfatteren av salmen som ble latterliggjort og misbrukt av sine fiender og som følte at Gud hadde forlatt ham.

I Jesu munn blir det et særdeles vondt og sårt rop. For det er jo ikke et rop fra en hvemsomhelst, men fra Guds egen Sønn. Hvilken smerte ligger ikke i dette ropet!

Ropet viser til hvor dypt ned i mørket Sønnen har sunket. Avstanden til Faderen er blitt så stor at Sønnen ikke lenger enser Faderens nærvær. Les mer «Preken – Palmesøndag 2020» →