Det var med sorg jeg mottok nyheten om at Einar Søyland døde den 6. april grunnet infeksjon med Koronaviruset. Han skal ha vært på skiferie i Østerrike tidligere i vinter.
Jeg møtte ham bare én gang, i 2016. Det var på Aleris i Oslo. På den tiden hadde jeg vært plaget en tid med symptomer som ikke hadde vært mulig å forstå til da. Det førte til at det tok tid før jeg kom til en kardiolog, nemlig Einar Søyland. Han tok seg god tid til å lytte inngående til min fortelling og etter å ha undersøkt hjertet mitt med ultralyd, var det klart at mitt egentlig problem er hjerteflimmer. Vi hadde en meget god samtale. På det tidspunktet var det ennå ikke klart om flimmeret er på og av, eller kronisk. Så han mente at en ablasjon ville være riktig.
Det ble bare med den ene konsultasjonen. Men hans måte å ta meg imot på, hans evne til å lytte og hans klare tenkning, gjorde et uforglemmelig inntrykk. I senere møter med kardiologer forstod jeg fort at han var regnet som en viktig størrelse i faget.
Etterhvert har jeg vært noen ganger til videre utredning og kontroll hos hans mangeårige samarbeidspartner, Arnjolt Tveit, som har et eget forskningsinstitutt for hjerteflimmer på Bærum Sykehus. En månedlang EKG fastslo at mitt flimmer er kronisk og da er ikke inngrep anbefalt. Men medisiner må til for å ha riktig trykk og rytme.
En bekjent lot meg låne boken «Det norske hjertet» og der leste jeg at Søyland er en av de sentrale eksperter på rytme og pacemaker. Norge ligger i fremste linje når det gjelder forskning og kunnskap om rytmeforstyrrelser og hjerteflimmer.
Jeg lyser fred over Einar Søylands minne og jeg feiret messen for ham i aften.
P. Arne Marcos Blogg 