Kjære menighet,

nylig avsluttet jeg Aldous Huxleys «Fagre nye verden» i den nye oversettelsen på norsk. Jeg hadde lest den tidligere på engelsk. Jeg synes det er en god bok som fortsatt er meget aktuell i sin fremtidsvisjon selv om den er skrevet i 1932. De siste debatter om fostre med Dows-syndrom satt i gang av Sterri, eller om menneskeverd, viser at Huxley så farene når mennesket vil perfeksjonere seg selv og ikke godt seg som det er. I bunnen ligger det et ønske om å skulle spille gud i skaperverket, samtidig som det viser at ironien om Adam og Evas fall for fristelsen til å erkjenne som Gud i Det gamle testamentet, er like aktuell fortsatt. De erkjente bare at de var nakne, blottstilt overfor hverandre og overfor Gud.

Veien til sorteringssamfunnet som Huxley så godt utmaler ut fra hans samtids muligheter, er en vei vi har begynt å gå. Også «idealene» om å forandre på kroppen (dersom de da ikke dreier seg om nødvendige kosmetiske inngrep etter ulykker) og lage «skjønnhet», ligger i samme gate. Les mer «Fagre nye verden? – Søndagsbladet 210517» →

Kjære menighet,

i går, på den 13. mai, var det 100 år siden Maria åpenbarte seg for tre barn ved Fátima i Portugal. Dagen var en søndag da den ti år gamle Lúcia Santos og hennes to ynge søskenbarn, Jacinta Marto og Francisco Marto, gjette sauer på et område kjent som Cova de Iria, tre kilometer fra Fátima. De så en kvinneskikkelse som «strålte klarere enn solen» som svevde over bakken. Skikkelsen fortalte at hun ville åpenbare seg på samme sted den 13 hver måned, seks måneder på rad. I disse åpenbaringene oppfordret hun barna til å gjøre bot og å ofre for å frelse syndere. Barna fikk også beskjed om å be rosenkransen hver dag. Denne bønnen er nøkkelen til både personlig fred og verdensfred ifølge åpenbaringen. Barna fikk også del i tre hemmeligheter.

Ryktene om åpenbaringene spredte seg raskt og tusenvis av mennesker begynte å strømme til Fátima. Herredsfogden prøvde å hindre dette, men det lot seg ikke stoppe. I tiåret etter hendelsene ble Cova da Iria besøkt av to millioner pilegrimer. Et kapell ble reist av lokalbefolkningen. Les mer «Fátima – Søndagsbladet 180517» →

Kjære menighet,

onsdag feirer vi minnedagen for den hellige pater Damian de Veuster SSCC. Engang sa Mahatma Gandhi dette om ham: «Politikkens og pressens verden kjenner bare få helter som kan sammenlignes med Molokais pater Damian. Det er en lønnsom anstrengelse å søke kilden, hvor slikt heltemot har sin opprinnelse.»

Damian ble født den 3. januar 1840 i landsbyen Tremelo i Belgia. I 19 års alderen trådte han inn i vår orden. Året etter avla han sine evige løfter. Damian ønsket å virke i misjonen og fikk dra til Hawaii. Den 21. mai 1864 ble han presteviet av biskop Maigret SSCC i Honolulu. Les mer «Damian – Søndagsbladet 070517» →

Kjære menighet,

i går feiret vi Førstekommunion på norsk i menigheten. 26 barn mottok Herrens legeme for første gang. De var blitt godt forberedt på denne store dagen og det var fint å se hvordan de gledet seg til dette første dype møtet med Herren.

Det er kjernen i vår kirkens virksomhet at Herrens legeme og blod blir tilgjengelig i det forvandlede brødet og den forvandlede vinen. Dette er et stort mysterium som Gud gir oss del i. Samtidig viser det oss på hvilken genial måte Gud har gjort seg selv tilgjengelig for de troende. Skaperen gir seg til skapningene. Les mer «Førstekommunion – Søndagsbladet 300417» →

Kjære menighet,

i går hadde vi gleden av å ferie fermingen av 29 konfirmanter. Det har vært med to til i undervisningen, men de fermes på andre tidspunkt. Årets kull har vært et fint kull å arbeide sammen med. I fjor var vi så heldige at de fleste kunne være med på en helgetur til Mariaholm for å begynne kurset. Dette gav gruppen en god start som gruppe. Flere fikk kontakt med hverandre også utenfor undervisningen. En god del var også på påskeleir nå nylig på Mariaholm, noe som gleder en gammel Mariaholmer. Blant mine mange opphold der, var det nettopp også påskeleirer. Dette er noe av det beste NUK har å tilby ungdom.

For at ikke kirken skulle bli for full, ble gruppen delt i to. Den første gruppen var noe mindre, med 13 stykker. Deretter fulgte 16. Men underlig nok var kirken bare halvfull med de 13, men stappfull med 16. Les mer «Ferming – Søndagsbladet» →

Kjære menighet,

nylig ble Herrens grav i Gravkirken i Jerusalem gjenåpnet etter en lengre tid med restaurering og arkeologiske undersøkelser. Vi kjenner til graven fordi det ble aldri glemt i hvilken grav Herren hadde ligget. Etter oppstandelsen ble den holdt i hevd. Ingen andre er noensinne senere blitt lagt i den.

Men la oss se hva graven betyr teologisk. Det er selvfølgelig ikke slik at dens tomhet bekrefter oppstandelsen, selv om tomheten er en logisk konsekvens av oppstandelsen. Nei, det som er meget mer sentralt i troen enn den tomme graven, er det som skjer etter at graven ble lukket, før oppstandelsen: Herrens nedfart til dødsriket. Les mer «Oppstanden – Søndagsbladet 160417» →

Skjærtorsdag 13. april:

Stabekk: kl 17.00 Skjærtorsdagsliturgi på polsk.
Stabekk: kl 19.00 Skjærtorsdagsliturgi på norsk.
Eikeli: kl 17.00 Skjærtorsdagsliturgi på engelsk.

Langfredag 14. april:

Stabekk: kl 15.00 Korsveiandakt på norsk.
Stabekk: kl 17.00 Pasjonsgudstjeneste på polsk.
Stabekk: kl 19.00 Pasjonsgudstjeneste på norsk.
Eikeli: kl 15.00 Pasjonsgudstjeneste på engelsk. Les mer «Påskegudstjenester i Asker og Bærum» →

Kjære menighet,

i dag, den femte søndag i fastetiden, trer vi inn i pasjonstiden. Korset i kirken er nå dekket til for å understreke den spesielle tiden vi går inn i. Vi skal ikke se Herren på korset før langfredag.

Dramaet om vår Herre Jesus Kristus tilspisser seg nå. Vi nærmer oss det helt sentrale og avgjørende sentrum i vår tro, Herrens død og oppstandelse. Heri ligger nøkkelen til vår frelse. Den er knyttet til Herrens nedferd til dødsriket, det sted i skaperverket hvor Sønnen trer inn i den største mulig avstanden til Faderen. Det er fra dette sted han står opp fra de døde. Det betyr at ingen kan komme lenger bort fra Faderen enn det Sønnen har vært. Han har omfavnet hele virkeligheten ved seg selv. Frelsen i form av evig liv er åpnet gjennom dette. Les mer «Herrens pasjon – Søndagsbladet 020417» →

Kjære menighet,

i konfirmasjonsundervisningen hadde jeg en enhet med fermlingene om likkledet i Torino, etter min mening det mest spennende relikvie vi har. Jeg har laget en presentasjon med Apple Keynote og som jeg gjerne kan vise menigheten ved en passende anledning.

En av de mange spennende sider ved kledets bilde, er at har inspirert mange ikonmalere etter at kledet ble gjenoppdaget i Edessa i 525. Det hadde blitt gjemt på et sted i bymuren i år 57 da kong Ma’nu VI begynte å forfølge de kristne og å ødelegge alle kristen kunst og gjenstander. Les mer «Kristi ansikt – Søndagsbladet 260317» →

Kjære menighet,

bønnen Kristus lærte oss å be, «Fader vår», slutter med alvorlige bønner. De er gitt for å forhindre at vi glir inn i en gal sorgløshet. De er en formaning. Det snakkes om fristelse, anfektelse og om det ondes trussel. Disse sluttbønnene minner om ordene Jesus avslutter sin offentlige prekenvirksomhet med ifølge Markus: «Det jeg sier til dere, det sier jeg til alle: Våk!» (Mark 13,37).

Fra et bibelvitenskapelig standpunkt er det viktig å gjøre oppmerksom på at bønnen: «led oss ikke inn i fristelse» ikke kan forstås på den måten at Faderen setter opp feller for å lede oss inn i situasjoner som kan føre til synd. Den hebraiske formen på bønnens språk måtte oversettes til dagens språk omtrent slik: «La oss ikke havne i fristelse og ikke gå under i fristelse! Hjelp oss i fristelsen!» Den hellige Paulus hjelper oss med den rette forståelsen, når han skriver: «Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut» (1. Kor 10,13bc). Forfatteren av Jakobs brev sier tydelig, at Gud ikke er den som frister: «Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg’. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen» (Jak 1,13). Les mer «Fristelse – Søndagsbladet 190317» →