Folk strømmet til Jordan for å se og høre den merkelige mannen ved navn Johannes. De kom med sine forventninger. Folket ventet på Messias og med ham skulle det komme en radikal forandring av den politiske situasjonen. Den etterlengtede skulle jage romerne, den forhatte okkupasjonsmakten, ut av landet. Han skulle opprette et nytt og strålende rike i Israel i frihet og velstand. Skulle Johannes kanskje være denne etterlengtede? Men han snakket jo helt anderledes enn de ventet seg av Messias. Han snakket om omvendelse og dåp.
Forfatter: Arne Marco
Henri Cartier-Bresson i Wien
Onsdag hadde jeg gleden av å besøke en utstilling med et utvalg av fotografiene til den franske fotografen Henri Cartier-Bresson i Wiener Kunsthaus. Det var en inspirerende og oppløftende opplevelse. Noe av det gode med en by som Wien er at den ofte har meget gode og interessante utstillinger som sjelden finner veien til Norge.
Utstillingen dekker tre av hans virkeområder, USA, Sovjetunionen og Kina. Bildene var i ulike format opp til A2. Cartier-Bresson (1908-2004) var først og fremst en gatefotograf som var hele tiden underveis for å ta bilder av menneskene og livet. Han brukte som regel et Leicakamera med et 50mm normalobjektiv. Han hadde stort sett alltid kameraet stilt inn slik at han kunne ta bilder på et øyeblikks varsel. Han hadde kameraet klart i høyrehånden som han holdt bakover slik at ingen kunne se at han hadde med kamera. For ham var det viktig at folk ikke la merke til ham når han kom gående. I det øyeblikk han så et motiv, kunne han raskt ta kameraet opp, se gjennom søkeren, knipse og ta bort kameraet igjen før de fotograferte la merke til hva som var skjedd. Slik unngikk han at folk poserte for fotografen og fikk gode og naturlige bilder og portretter. Utstillingen hadde derfor tittelen «Kompasset i øyet« (Der Kompass im Auge).
Preken: 1. søndag i advent
Vi begynner vandringen til jul, festen for Frelserens fødsel. Det er i seg selv noe så stort og ubegripelig at Gud velger å tre inn i vår virkelighet ved at Sønnen blir menneske. Han gjør det for i Sønnen å gi det fullkomne menneskelige svaret på Guds kjærlighet som mennesket selv ikke er i stand til å gi etter syndefallet og fordrivelsen fra paradis. Mang en gang i historiens løp har Gud innbudt menneskene til dette svaret i kjærlighet og mange lysende skikkelser har langt på vei gitt det. Men likevel var det hele tiden noe som manglet. Nå vil Gud selv være det mennesket som svarer.
Preken: Kristi kongefest
Med stor tålmodighet forsøker vår herre gang på gang å få oss til forstå at han ønsker å danne en ny menneskehet med dem som han samler sammen og som følger ham.
I tekstene til dagens høytid blir vi oppmuntret til fornyelse ved at vi møter Herren som konge, som hyrde. Det bygger på eldre bilder av Gud som den gode hyrde slik vi møter dem i den første lesningen. Bildene er vakre og håpefulle. Gud leter etter fårene, Han passer på å holde dem samlet. Han hjelper de bortkomne, de bortdrevne, de skadede og de syke, mens han også gjeter de fete og friske. Gud viser seg i sannhet som en god hyrde. Og han er en rettferdig dommer når Han skifter rett mellom fårene og værene og bukkene.
Oppdatering: reaksjon på kardinal Pell
Pussig. Dagen etter at jeg la ut mitt innlegg om kardinal Pells innlegg om klimaforandringene, lå det i dag en link på en av mine vitenskapelige nyhetsfeeds til en artikkel skrevet av John Cook. Den har tittelen «Cardinal Pell needs to practise what he preaches on climate change«. Allerede i starten skriver han:
«In a much publicised recent speech, Cardinal George Pell strongly endorsed the importance of evidence in public debate. He argues that «the debates about anthropogenic global warming can only be conducted by the accurate recognition and interpretation of scientific evidence.«
It would be hard to find anyone who would disagree with his sentiment – a proper understanding of climate must be built on a foundation of empirical observations. There’s just one problem: Cardinal Pell fails to practise what he preaches.
In order accurately to recognize and interpret scientific evidence, one must consider the full body of evidence. Pell’s arguments make it painfully clear that he is unaware of the many lines of evidence that form our understanding of human-caused global warming.»
Artikkelen kan leses i sin helhet her: Artikkel
Nytt om klima
For ikke så lenge siden gjorde en leser av bloggen meg oppmerksom på at kardinal George Pell, erkebiskop i Sydney i Australia, holdt et innlegg i slutten av oktober med tittelen «One Christian Perspective on Climate Change«. Jeg har lest innlegget og jeg er ikke spesielt imponert over kardinalens innlegg. Han gjør seg til talsmann for de såkalte klimaskeptikerne, eller klimarealistene som de kaller seg i Norge, det vil si for en argumentasjon som ikke er vitenskapelig basert. Jeg har ikke overskudd til å tilbakevise disse argumentene all den tid jeg selv ikke er en klimaforsker. Men så vidt meg bekjent er de alle behørig tilbakevist gjennom forskningen. Dette hindrer selvfølgelig ikke at de samme feil tas opp igjen og opp igjen uten at det tas hensyn til de vitenskapelige fakta.
Preken: 33. søndag i kirkeåret
Lignelsen om talentene er en av de mer kjente lignelsene vår Herre brukte overfor sine disipler. Ordet talent er til og med tatt opp i vårt språk for å beskrive en spesielle begavelse eller evne som noen har. Men det er lettere å forstå lignelsen dersom vi først tenker på den opprinnelige betydningen av ordet. En talent var en enorm sum penger, som tilsvarte i overkant av 26 kilo sølv. Det var enorme summer som den rike mannen gav sine tre tjenere. De skulle ikke ta godt vare på pengene, men arbeide med dem. Da den rike mannen kom tilbake forlangte han ikke å få sine penger, men et regnskap over det de hadde gjort med dem. De to som har arbeidet med pengene får ros, men den tredje får ris.
Foredrag: Om eutanasi
På torsdag den 10. november holdt jeg et foredrag om eutanasi i Katolsk Forum på Lillehammer. Foredraget er bygget på et tidligere innlegg jeg har holdt for Fransiskushjelpen og som har ligget her som en artikkel under artikler. Men jeg gikk gjennom materialet og la til nytt fra pave Johannes Paul IIs encyklika «Evangelium Vitae«. Foredraget er tilgjengelig fra menypunktet «Foredrag» på bloggen.
Preken: 32. søndag i kirkeåret
Kirkeåret nærmer seg raskt slutten. I tiden mellom Allehelgensfest og Kristikongefest er hovedtemaet i forkynnelsen at vår Herre Jesus Kristus skal komme tilbake i herlighet og at Guds rike vil bli fullendt. Et rike, som allerede er der, hvor mennesker tar imot Det glade Budskap, tror det, omvender seg og lever og handler etter det.
Da kan Guds rike erfares allerede nå selv om det ennå ikke er fullendt. Nettopp i denne spenningen er det vi kristne må leve: i spenningen mellom allerede og ennå ikke.
Preken: kallsmesse november
Er det ikke uhørt? Herren ”omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!” Fariseerne og de lovkyndige er forarget over Herrens oppførsel. Slikt går virkelig ikke an! Spesielt ikke fra en som opptrer med en slik autoritet som Herren gjør. Han man da vite å holde seg borte fra synderne og annet pakk.
Herren svarer med en forunderlig lignelse hvor høydepunktet er utsagnet om at det er ”større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over niognitti rettferdige som ikke har noe å angre.”
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.