Preken: Festen for Den hellige Treenighet

Når vi ønsker å tenke over vår Gud som en treenig Gud, som en Gud i tre personer, Fader, Sønn og hellig Ånd, er det mulig å velge forskjellige måter å gjøre det på. Utfordringen er alltid både å være i stand til å tenke over de enkelte personer og samtidig hele tiden holde tanken på én Gud ved like. På en måte vil alltid hele treenigheten være tilstede selv om vi enten ser på Faderen, Sønnen eller Den hellige Ånd. Vi kan ikke tenke oss Gud delt i tre, nei, det må være tre i en enhet i en helhet.

Dagens prefasjon formulerer dette på en god måte når den understreker at vi tror det samme om Faderen og om Sønnen og om Den hellige Ånd, ”uten noen forskjell”. Deretter sies det så vakkert: ”Vi bekjenner den sanne og evige Guddom, og tilber særpreget i deres personer, enheten i deres vesen, og jevnbyrdigheten i deres velde”.

Les mer «Preken: Festen for Den hellige Treenighet» →

Preken: takksigelsesmesse

Dagens liturgiske tekster (Torsdag i 7. uke år 1) kan virke lite passende for anledningen. Men innledningsvis er det viktig å være klar over at oversettelsen til norsk av Jesus Siraks bok, virker dårlig. Dessverre leser jeg ikke hebraisk, men ved å sammenholde teksten mot andre språks oversettelser, blir budskapet annerledes.

Et eksempel: den norske oversettelsen sier: ”Sett ikke din lit til ditt gods, og si ikke: Jeg har nok”. På tysk sies det derimot: ”Sett ikke din lit til din rikdom, og si ikke: jeg kan unne meg det”. På spansk: ”Sett ikke din lit til dine rikdommer, og si ikke: jeg har nok ved med selv”. På engelsk: ”Ikke gi ditt hjerte til penger, eller si: med dette er jeg selvhjulpen”.

Les mer «Preken: takksigelsesmesse» →

Preken: Pinsedag

Pinsen er Den hellige Åndens fest og Kirkens fødselsdag. Ånden og Kirken hører sammen på en spesiell og dyp måte.  Det er ikke lett for oss å beskrive Den hellige Ånd på en måte som gjør det mulig å forstå den tredje personen i Gud fullt og helt.

Men én ting er sikkert, uten Ånden, talsmannen, ville ikke vi sittet her i dag. Den hellige Ånd er det indre drivstoffet i Kirkens eksistens og liv. Ånden kommer fra Guds indre kjærlighetsrom og bærer denne kjærligheten inn i Kirken og ut i verden.

Les mer «Preken: Pinsedag» →

Utstillingen åpnet (Fotoberetning)

Utstillingen i Galleri Vera ble åpnet torsdag den 16. mai om ettermiddagen. Grunnet meget trafikk ut av Oslo ble åpningen holdt noe senere. Den vil vare til den 9. juni.

Jeg stiller ut 24 foto, 12 fra Bjørvika og 12 fra Aker, mens Karen Patricia Lea stiller ut fem malerier. Min mening er at det er noe mellom hennes malerier og mine foto som taler til hverandre og jeg synes det er spennende at vi kan stille ut sammen.

Vera med et par gjester
Vera med et par gjester

Les mer «Utstillingen åpnet (Fotoberetning)» →

Preken: 7. søndag i påsketiden

Herren ber for den vordende kirken. Kirken gir oss dette evangeliet i overgangen mellom Kristi himmelfart og pinsefesten. Herren ber ikke bare for de som er sammen med ham der og da, men også for alle dem som kommer til å følge etter Herren i fremtiden.

Herren ber om enhet mellom dem som følger ham, slik Faderen og han som sønn er ett. Alle som tilhører Kristus skal være ett, uten unntak. Slik Gud i seg selv er ett i sin hellige treenighet, skal alle som tror være ett, slik at verden kan tro at vi tilhører Kristus som er sendt av Faderen. Denne enheten må forstås både fysisk og åndelig, den er bare gitt dersom alle kristne er samlet i én kirke, én synlig kirke og ikke splittet opp i mange forskjellige kirker og kirkelige fellesskap.

Les mer «Preken: 7. søndag i påsketiden» →

Preken: Kristi himmelfart

Den som går kommer. Det er det underlige paradokset ved Kristi himmelfart. Og da tenker jeg ikke på hans tilbakekomst ved tidenes ende, men hans nærvær i Kirken. Det er dette skiftet som er paradokset. Kristus går vekk fra sitt synlige nærvær i Kirken for å komme tilbake usynlig i Kirken.

Sønnens tilbakevending til Faderen gjør det mulig for ham å komme på en ny og annerledes måte til Kirken. Nå er han sakramentalt til stede som en av formene for hans nærvær. Han strømmer ut fra Gud i sitt legeme og blod, en strøm som aldri tar slutt.

Les mer «Preken: Kristi himmelfart» →

Preken: 6. søndag i påsketiden

Denne søndagen møter vi igjen Herren i avskjedssamtaler med disiplene. Disse samtalene inneholder samlet sett mange viktige anvisninger til Kirken.

Han etterlater disiplene fred, sier han. Han gir dem sin fred, en fred som ikke er den som verden gir. Han gir med andre ord en annen fred enn den verden kjenner til. Hvordan er freden i verden? Den kan være basert på fredsavtaler eller andre avtaler som forhindrer konflikter eller krig mellom nasjonene, folkene eller grupper. Men det er sjelden en fred som stikker dypere.

Les mer «Preken: 6. søndag i påsketiden» →

Preken: 5. søndag i påsketiden

Herren skal snart ta avskjed med disiplene: ”Barn, bare en liten stund til blir jeg blant dere”. Det er like før hans himmelfart. Herrens himmelfart er overgangen fra Kirkens gryende begynnelse med Herren synlig tilstede for disiplene til den nye tiden hvor Herren er usynlig tilstede i Kirken. Det er en dramatisk overgang som nok har vært sår for dem, men som er viktig for at Kirken skal kunne gå ut til alle folkeslag og gjøre dem til Herrens disipler gjennom dåpen og etter hvert bli et universelt fellesskap i verden.

Herren forstår sikkert hvor utfordrende dette er menneskelig sett og det er viktig for ham at Kirkens første medlemmer forstår overgangen til denne nye virkeligheten som ligger foran dem. Derfor gir han disiplene et bud som skal gjøre det mulig for ham å forbli levende og virksom i Kirken og verden, selv om hans nærvær i fremtiden vil være usynlig.

Les mer «Preken: 5. søndag i påsketiden» →