Preken: Askeondag

Vi er vel alle fortsatt preget av nyheten om at vår pave Benedikt XVI har valgt å abdisere ved slutten av denne måneden. Jeg mener det er en hendelse som bør prege årets fastetid for oss.

Fastetiden er en tid hvor vi bevisst søker å gi avkall på noe som er viktig for oss og som koster oss noe. Men ikke for avkallets skyld, men for å få mer rom til troen og vår Gud i vårt hjerte og vårt liv. Dette avkallet kan vi år ofre opp til Kirkens beste. På den ene siden vil den avtroppende paven trenge vår ledsagende bønn, men også valget av en ny pave som vil finne sted nå i fastetiden, vil trenge vår bot, faste og bønn.

Vi befinner oss i troens år, et år hvor vi skal gjenfinne gleden ved å tilhøre Kristus og følge ham. For pave Benedikt er Kristus sentrum av vår tro og vårt liv. Det er kjærligheten til ham og hans brud, Kirken, som har beveget paven til det skrittet han har tatt. I Kirken er vi sammen i et stort fellesskap hvor Kristus er sentrum.

Fastetiden er en tid nettopp for å finne tilbake til midten av vår kristne eksistens, Jesus Kristus selv. Slik kan fastetiden hjelpe oss til å fornye vårt hjerte. Den skal skape mer rom og plass til troen og vår Gud i vårt hjerte og vårt liv. Det dreier seg om å finne mer tid til bønn, til skriftlesning, til betraktning av de hellige mysterier. Kirkens sakramenter hjelper oss med fornyelsen av vårt hjerte.

Samtidig er det viktig at vi gjør gode gjerninger. Fastetiden skal ikke bare være en åndelig fornyelse, men også en handlingens fornyelse. Da blir den helhetlig og vil virke fornyende på hjertet og sinnet.

Men uansett hva vi velger å gjøre for å hellige fastetiden, må vi ta med oss Herrens ord til disiplene om hvor viktig det er at det vi velger å gjøre, er noe som kun vår «Far i himlene» vet. Vi skal ikke fortelle hverandre hva vi velger å gjøre. Vi skal ikke sammenligne våre forsett. Vi skal unngå at det blir synlig for andre at vi faster.

Fasten er noe dypt personlig mellom Gud og den enkelte. Vi faster fordi vi vil fordype vår kjærlighet til Ham, vår treenige Gud, fordi vi elsker Jesus Kristus som har åpenbart Guds kjærlighet til oss, fordi vi vil igjen ha mer rom og plass for denne kjærligheten.

Når vi nå blir tegnet med askekorset på pannen, er det et tegn på vårt ønske om å faste og gjøre bot for våre synder. La oss gå modig gjennom de 40 dager Kirken skjenker oss til faste med glede og takknemlighet. Samtidig skal vi huske på at søndagen, Herrens dag, ikke er en fastedag, men en dag i og med Herren.