Kjære menighet,
bønnen Kristus lærte oss å be, «Fader vår», slutter med alvorlige bønner. De er gitt for å forhindre at vi glir inn i en gal sorgløshet. De er en formaning. Det snakkes om fristelse, anfektelse og om det ondes trussel. Disse sluttbønnene minner om ordene Jesus avslutter sin offentlige prekenvirksomhet med ifølge Markus: «Det jeg sier til dere, det sier jeg til alle: Våk!» (Mark 13,37).
Fra et bibelvitenskapelig standpunkt er det viktig å gjøre oppmerksom på at bønnen: «led oss ikke inn i fristelse» ikke kan forstås på den måten at Faderen setter opp feller for å lede oss inn i situasjoner som kan føre til synd. Den hebraiske formen på bønnens språk måtte oversettes til dagens språk omtrent slik: «La oss ikke havne i fristelse og ikke gå under i fristelse! Hjelp oss i fristelsen!» Den hellige Paulus hjelper oss med den rette forståelsen, når han skriver: «Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut» (1. Kor 10,13bc). Forfatteren av Jakobs brev sier tydelig, at Gud ikke er den som frister: «Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg’. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen» (Jak 1,13). Les mer «Fristelse – Søndagsbladet 190317»
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.