Kjære menighet,
i disse dager er 200 år siden vår orden, «Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter og den evige tilbedelse av det allerhelligste Altersakrament», ble godkjent av Kirken. Pave Pius VII approberte ordenens konstitusjon den 10. januar 1817. Dette ble bekreftet i et Apostolisk Dekret datert den 20. januar 1817. Dekretet nådde ordenen i Paris den 24. mars 1817.
Vår grunnlegger, pater Marie Joseph Coudrin SSCC presenterte konstitusjonen til ordenen i et rundskriv den 4. april 1817. Den 17. november 1817 utstedte så Vatikanet bullen «Pastor Aeternus» som et høytidelig dokument med konstitusjonen og dekretet som approberer ordenen. Dette ble gjort for at ordenen skulle finne anerkjennelse hos de franske biskoper og de sivile myndigheter i Frankrike.
Så i år vil vi markere dette jubileet i ordenen. Selve grunnleggelsen fant sted julenatt 1800, da våre to grunnleggere, Coudrin og Henriette Aymer de la Chevalerie, avla de evige løftene i vårt hus, La Grand Maison, i Poitiers. Ordenens regel som de skrev ned, er basert på Benedikts regel. Enhver ny ordensgrunnleggelse i Kirken må bruke en av de opprinnelige ordensreglene som utgangspunkt. Konstitusjonen ordner den spesielle ordenens konkrete liv og arbeid.
Allerede i 1825 ble den andre versjonen approbert av pave Leo XIII. Videre kom den en tredje versjon i 1840 approbert av pave Gregor XVI. De videre versjonene er fra 1909, approbert av pave Pius X, 1928 approbert av pave Pius XI, 1966, approbert av pave Paul VI. I dag har vi den syvende versjonen, approbert av pave Johannes Paul II i 1990.
Nylig fikk vi utsendt en jubileumsbok til 200 års jubileet, gitt ut samtidig på flere språk, som behandler denne historien og som inneholder den aktuelle konstitusjonen. Under punkt 2 leser vi (oversatt av meg fra tysk): «‘Å være viet til Jesu og Marias Helligste Hjerter er fundamentet for vårt institutt’ (Coudrin). Fra det avleder vi vår sendelse: å betrakte, å leve og forkynne for verden Guds menneskevordene kjærlighet. Maria var forbundet på et enestående vis med den menneskevordene Guds mysterium og hans frelsesverk: det kommer til uttrykk i enheten mellom Jesu hjerte og Marias hjerte. Vår vigsel kaller oss til å leve den bevegende kraften i frelseskjærligheten og fyller oss med iver for vår sendelse».
Hele ordenen har derfor fått som en åndelig oppgave i år å fordype seg på nytt i konstitusjonen og vurdere vårt konkrete og personlige ordensliv i lys av denne. Det blir en utfordrende og forhåpentligvis fornyende impuls for oss alle. I min tyske provins står vi overfor situasjonen ikke å ha hatt kall på lange tider. Mange er i dag gamle og tildels syke, noe som gir ordenslivet et eget preg. I de senere årene har vi måttet stenge flere hus. Vårt virkefelt krymper langsomt men sikkert sammen, noe som er en egen åndelig utfordring for oss. Dessverre er der flere provinser som er i en tilsvarende situasjon. Men der er også provinser som opplever vekst, noe som betyr at ordenen også vil bestå i fremtiden. Så det ville være godt om den fornyede oppmerksomhet på konstitusjonen kan bære frukt i form av flere kall.
P. Arne Marcos Blogg 