Klaus Berger – Søndagsbladet 150117

Kjære menighet,

i pave Benedikts Jesus-bøker, anbefaler han det bibelvitenskapelige arbeidet til Klaus Berger. Berger har dessuten skrevet en Jesus-bok som pave Benedikt anbefaler. Det gjorde meg nysgjerrig og jeg bestilte meg nettopp denne boken. Men etterhvert synes jeg at Bergers arbeid og tanker er så interessante at jeg har skaffet meg flere av bøkene hans.

Blant disse kan nevnes en et-binds kommentar til Det nye Testamentet. I stedet for å måtte ha mange bind som de fleste slike kommentarer består av, er det kjekt å ha en kommentar som tar for seg det vesentlige på liten plass.

Et helt spesielt verk er en oversettelse han har gjort sammen med sin kone, filologen i antikke språk, Christiane Nord, av Det nye Testamentet og de tidlige kristne tekster. Disse er fra Kirkens 200 første år. Den ovenfornevnte kommentaren refererer til disse oversettelsene. Det interessante er at Berger og Nord har valgt å plassere de nytestamentlige tekstene i kronologisk rekkefølge sammen med de andre tekstene. Kronologien følger Bergers overbevisning. I det vanlige nytestamentet er f.eks. Pauli brev listet opp etter lengde, ikke kronologisk. Det vil si det lengste brevet kommer først, det korteste sist.

Berger og Nord mener at det andre Johannesbrevet er den eldste teksten, fra år 50. Deretter 3 Joh. De fleste brev er i løpet av de neste ti årene. Av evangeliene regner han Johannes for å være det eldste, fra 68 eller 69. Deretter følger Markus, Lukas og Matteus i løpet av de neste par årene. Den yngste teksten er for dem brevet til Titus fra år 80.

Jeg er ikke tilstrekkelig utdannet til å kunne mene noe seriøst vitenskapelig rundt dette. Det er nok mange forskjellige oppfatninger ute blant dem som arbeider på heltid med bibelvitenskapen. Vanskeligheten er ofte at teorier blir til tradisjoner som kan utelukke nye og anderledes teorier.

Berger så seg så lei på meget av det bibelvitenskapen etter hans mening har ødelagt for troen, at han skrev et flammende kampskrift : «Die Bibelfälscher. Wie wir um die Wahrheit betrogen werden» (overs.: Bibelforfalskerne. Hvordan vi blir bedratt for sannheten) Pattloch, München 2013. Berger mener kort fortalt at bibelforskningen er full av tenkeforbud, ignoranse og filosofiske moter som nesten er eventyrfortellinger. Uten å ville det, driver mange av disse teologene ateistenes forretning. De lukker veien til troen. Berger mener at Jesus var ikke bare en godsnill person, en som gjorde frisk ved bønn og en myk visdomslærer. Nei, han er den levende Gud som er blitt en del av vår historie. Han mener at vi må ha Jesu menneskelige og guddommelige natur for øye når vi arbeider med Det nye Testamentet. Dessuten er det viktig å være godt kjent med jødedommen det siste århundret før Herrens fødsel og århundret etter fødselen for å forstå i hvilken verden tekstene er skrevet ned.

Hans tese om at Johannes skrev det første evangeliet går mot gjengs oppfatning. Men i boken «Im Anfang war Johannes. Datierung und Theologie des vierten Evangeliums» (overs.: I begynnelsen var Johannes. Datering og teologi til det fjerde evangelium) legger han frem en rekke argumenter for å kunne anta det. Han peker på at idéen om at Johannes må være det yngste på grunn av innholdets tyngde, ikke er noe holdbart argument. Det er heller attenhundretallets fremskrittstenkning som ligger bak en slik forestilling.

Det vitenskapelige arbeidet går videre. Motivet må være søket etter Sannheten.