Jesu fødsel – Søndagsbladet 080117

Kjære menighet,

om vi leser begynnelsen av Matteus evangeliet med oppmerksomhet, legger vi merke til at evangelisten forteller på en annen måte enn det Lukas gjør. Selvfølgelig har de meget felles, men der er også interessante forskjeller. Dette henger sammen med hvem hver av evangelistene skriver til. Evangeliene er skrevet med konkrete mottakere for øyet. Ingen av dem skrev sin tekster for at de skulle bli hellig skrift, ei heller at det skulle være biografier om Jesu liv. Tekstene er skrevet for å vekke tro hos leseren at Jesus er Kristus, er Guds Salvede, er Guds Sønn. Senere har Kirken erkjent ved Den Hellige Ånds nærvær i Kirken at forfatterne av de fire evangeliene har vært inspirert av Den Hellige Ånd da tekstene ble skrevet.

Det Lukas og Matteus har felles når de skriver om Jesu barndom er at det skjer i kong Herodes tid, at Maria er forlovet med Josef, at Maria er blitt gravid ved Den Hellige Ånd, at det er en engel som gir dette til kjenne, at Maria ikke har hatt noe samkvem med Josef, at engelen sier at barnets navn skal være Jesus, at han fødes i Betlehem.

Men ellers er det ulikt. Leser man Matteus oppmerksomt, lever Maria og Josef i Betlehem, Davids by. Jesus fødes ikke i en stall og han legges ikke i en krybbe. De bor i et hus, som det står når de tre vismennene kommer til dem. Deres komme kan ha vært en god stund etter fødselen, noe som nok er bakgrunnen for at Herodes befaler å drepe alle guttebarn under to år. Familien flykter til Egypt hvor de blir til Herodes er død. Deretter først velger de å flytte til Nasaret. Så begge evangeliene er enige i at Jesus vokste opp i Nasaret.

Matteus bygger opp en hellig geografi med stedsnavnene i åpningen av evangeliet. Det spenner fra Babylon i stamtavlen til Egypt under flukten. Stedet som står i sentrum mellom alle stedsnavn er nettopp Betlehem, (lands-)byen hvor frelseren fødes.

Når vi oppdager slike forskjeller, er det viktig å huske på at evangeliene er skrevet etter Kristi død og oppstandelse. Påsken var det første og sentrale. Dessuten er de skrevet noen tiår etter, selv om det er godt mulig at det har vært et par revisjoner av tekstene før den endelige teksten ble ferdig. Både Matteus og Lukas antas å ha vært ferdig en gang mellom 70 og 80 etter Kristus. Dette bl.a. fordi begge tekstene kjenner til ødeleggelsen av tempelet i år 70.

Etterhvert som arbeidet med evangelieteksten skred frem, ønsket forfatteren også å ta med Herrens avstamning og fødsel. Her kan Matteus og Lukas hatt forskjellige tradisjoner å støtte seg til. Likevel er det vesentlige likt hos begge som nevnt ovenfor. Men vi vet at Lukas skrev til omvendte hedninger (ikke-jøder), mens Matteus skrev til omvendte jøder (jøde-kristne). Derfor er Matteus mer oppmerksom på å understreke for leserne at Kristus virkelig oppfyller forventingene til Messias i Skriften. For Lukas lesere hadde dette derimot ikke samme vekt.

Vi har fire evangelier som alle er hellig Skrift. Alle er viktige og alle må få stå som de er. Sammen gir de et rikt bilde av vår frelser og hjelper oss til å fordype oss i troen på ham.  Støttet på Kirkens lære får vi hjelp til å lodde dybden i troen.