Preken: 3. søndag i påsketiden – år A rev

De to disiplene som er på vei til Emmaus snakker sammen om det de har opplevd i Jerusalem. Det har vært rystende å bli vitne til at Herren ble tatt til fange og til slutt henrettet på korset. Mens de går kommer så Herren og slår følge med dem, men underlig nok kjenner de ham ikke igjen. Det at Herren ikke uten videre blir gjenkjent, er noe vi møter i flere av beretningene om Herrens oppstandelse i de ulike evangeliene. Dessuten kan han plutselig være tilstede eller like brått være borte igjen.

Disse vitnesbyrdene og beskrivelsene gir oss en klar pekepinn om at han er forandret gjennom oppstandelsen. Han er ikke vekket til live gjennom reanimasjon, men stått opp til en annen virkelighet enn vår. Oppstandelsen er noe helt nytt og annet. Likevel fremstilles den oppstandene Herren av Lukas i de samme tjenestene som den jordiske Jesus: han underviser disiplene, spiser med dem, åpner deres øyne for sannheten. Disse beskrivelsene gjør oppstandelsesberetningene sannferdige. De er ingen fantasi. Les mer «Preken: 3. søndag i påsketiden – år A rev»

Ferming – Søndagsbladet

Kjære menighet,

i går hadde vi gleden av å ferie fermingen av 29 konfirmanter. Det har vært med to til i undervisningen, men de fermes på andre tidspunkt. Årets kull har vært et fint kull å arbeide sammen med. I fjor var vi så heldige at de fleste kunne være med på en helgetur til Mariaholm for å begynne kurset. Dette gav gruppen en god start som gruppe. Flere fikk kontakt med hverandre også utenfor undervisningen. En god del var også på påskeleir nå nylig på Mariaholm, noe som gleder en gammel Mariaholmer. Blant mine mange opphold der, var det nettopp også påskeleirer. Dette er noe av det beste NUK har å tilby ungdom.

For at ikke kirken skulle bli for full, ble gruppen delt i to. Den første gruppen var noe mindre, med 13 stykker. Deretter fulgte 16. Men underlig nok var kirken bare halvfull med de 13, men stappfull med 16. Les mer «Ferming – Søndagsbladet»

Preken: 1. påskedag

Vi møter i dag to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Disse to er to søyler i Kirkens vesen, to søyler med hvert sitt helt spesielle forhold til Herren. Plutselig blir de alarmert av Maria fra Magdala, ikke hvilken som helst kvinne, men kvinnen som representerer den tilgitte synder og som litt senere fikk i oppdrag av Herren å forkynne hans oppstandelse til apostlene. Kirken har derfor gitt henne ærestittelen «Apostlenes apostel». Tre sentrale skikkelser i den unge kirken. Les mer «Preken: 1. påskedag»

Oppstanden – Søndagsbladet 160417

Kjære menighet,

nylig ble Herrens grav i Gravkirken i Jerusalem gjenåpnet etter en lengre tid med restaurering og arkeologiske undersøkelser. Vi kjenner til graven fordi det ble aldri glemt i hvilken grav Herren hadde ligget. Etter oppstandelsen ble den holdt i hevd. Ingen andre er noensinne senere blitt lagt i den.

Men la oss se hva graven betyr teologisk. Det er selvfølgelig ikke slik at dens tomhet bekrefter oppstandelsen, selv om tomheten er en logisk konsekvens av oppstandelsen. Nei, det som er meget mer sentralt i troen enn den tomme graven, er det som skjer etter at graven ble lukket, før oppstandelsen: Herrens nedfart til dødsriket. Les mer «Oppstanden – Søndagsbladet 160417»

Preken: Påskenatt

Herren er oppstanden! Denne troen, denne overbevisningen er det som gjør oss til kristne. Denne troen bygger på apostlenes og den unge kirkes mange disiplers møter med den oppstandene Herre. De forkynte det og bragte det videre.

Herren er ikke død, graven forble ikke lukket. Riktignok er ikke den tomme graven vår tro på oppstandelsen. Liket kunne også vært lagt et annet sted. Nei, vår overbevisning om hans oppstandelse bygger på virkelig møter med ham. Selve oppstandelsen blir ikke beskrevet direkte noe sted. Det var den gang klart for enhver kristen at Jesus var oppstått fra de døde. På den tiden da evangeliene ble skrevet var denne troen selvfølgelig. Markusevangeliet hadde i sin opprinnelige form ingen fortellinger om møter med den oppstandene, fordi det på den tiden ikke hersket noen tvil. Les mer «Preken: Påskenatt»

Preken: Skjærtorsdag 2017

Hver eneste messe feirer vi til minne om vår Herre Jesus Kristus, hans siste måltid med disiplene, hans lidelse og død og hans oppstandelse. Det er alltid nærværende i eukaristien som om der ikke fantes noen tid. Det er som om tiden er opphevet. Eller som om tidsrommet er ett. I eukaristien er vi alltid samtidige med Herrens siste nattverd. Men i aften er vi forbundet på en særlig måte med hans siste måltid.

Kveldens lesninger har i den første fortalt oss den gammeltestamentlige bakgrunnen for eukaristien og i den andre beskrevet dens innsettelse ved Kristus. Evangeliet derimot forteller oss en annen hendelse fra samme kveld som Herren innstiftet nattverden. Vaskingen av disiplenes føtter skal lære dem hva som virkelig skjer ved nattverdens innstiftelse og fra da av i alle eukaristifeiringer. Les mer «Preken: Skjærtorsdag 2017»

Påskegudstjenester i Asker og Bærum

Skjærtorsdag 13. april:

Stabekk: kl 17.00 Skjærtorsdagsliturgi på polsk.
Stabekk: kl 19.00 Skjærtorsdagsliturgi på norsk.
Eikeli: kl 17.00 Skjærtorsdagsliturgi på engelsk.

Langfredag 14. april:

Stabekk: kl 15.00 Korsveiandakt på norsk.
Stabekk: kl 17.00 Pasjonsgudstjeneste på polsk.
Stabekk: kl 19.00 Pasjonsgudstjeneste på norsk.
Eikeli: kl 15.00 Pasjonsgudstjeneste på engelsk. Les mer «Påskegudstjenester i Asker og Bærum»

Herrens pasjon – Søndagsbladet 020417

Kjære menighet,

i dag, den femte søndag i fastetiden, trer vi inn i pasjonstiden. Korset i kirken er nå dekket til for å understreke den spesielle tiden vi går inn i. Vi skal ikke se Herren på korset før langfredag.

Dramaet om vår Herre Jesus Kristus tilspisser seg nå. Vi nærmer oss det helt sentrale og avgjørende sentrum i vår tro, Herrens død og oppstandelse. Heri ligger nøkkelen til vår frelse. Den er knyttet til Herrens nedferd til dødsriket, det sted i skaperverket hvor Sønnen trer inn i den største mulig avstanden til Faderen. Det er fra dette sted han står opp fra de døde. Det betyr at ingen kan komme lenger bort fra Faderen enn det Sønnen har vært. Han har omfavnet hele virkeligheten ved seg selv. Frelsen i form av evig liv er åpnet gjennom dette. Les mer «Herrens pasjon – Søndagsbladet 020417»

Kristi ansikt – Søndagsbladet 260317

Kjære menighet,

i konfirmasjonsundervisningen hadde jeg en enhet med fermlingene om likkledet i Torino, etter min mening det mest spennende relikvie vi har. Jeg har laget en presentasjon med Apple Keynote og som jeg gjerne kan vise menigheten ved en passende anledning.

En av de mange spennende sider ved kledets bilde, er at har inspirert mange ikonmalere etter at kledet ble gjenoppdaget i Edessa i 525. Det hadde blitt gjemt på et sted i bymuren i år 57 da kong Ma’nu VI begynte å forfølge de kristne og å ødelegge alle kristen kunst og gjenstander. Les mer «Kristi ansikt – Søndagsbladet 260317»

Preken: 3. søndag i fastetiden

Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.

Møtet med Jesus åpner for henne dybden i hennes liv. Hun oppdager at mennesket ikke kan gi seg selv frelsen, men at frelsen tilbys mennesket. Kvinnen står foran oppfyllelsen og svaret på sin lengsel. I Jesus Kristus blir hun og også vi møtt av frelsen og svaret på vår tørst etter liv. Kristus selv er Guds gave for oss. Men det er opp til enhver av oss å være mottagelig, om jeg legger merke til ham og lar min tørst og sult stilles av ham. Les mer «Preken: 3. søndag i fastetiden»