Stjerner som falt

I går aftes så jeg filmen om The Doors med fokus på Jim Morrison. Det som forbauser meg når jeg ser og leser om slike «stjerner» er hvordan de fort blir avhengige av rusmidler, det være seg alkohol, marihuana, speed, kokain og/eller heroin. The Doors slo gjennom på sent sekstitall og allerede 1971 var Morrison død av hjertestans, bare 27 år gammel. Han var en god poet og var dyktig med å skrive tekster. Men han oppførte seg til tider helt hinsides noe som kommer tydelig frem i filmen. Dette både på konserter men også på ville fester. Uansett er det et godt skuespill vi ser i filmen etter min mening.

Flere «stjerner» døde unge, Janis Joplin, Jimy Hendrix og Amy Winehouse ble også alle bare 27 år gammel. Ekstremt overdrevet rusmisbruk ble for meget for deres kropper. Jeg tolker dette behovet for rus som en måte å takle en overdrevet fandyrking de ble utsatt for. Samtidig hersket det et enormt press med å holde konserter til stadighet, spille inn plater, stå til disposisjon for intervjuer etc. Det er umulig å kunne forberede seg på å havne i en voldsom og ofte plutselig berømmelse som kom over natten.

Jeg husker ennå godt da Elvis Presley døde i 1977. Han ble riktignok 42 år gammel. Men han kunne kanskje vært i live den dag i dag hadde det ikke vært for misbruket. Det gjelder også de andre nevnte personer selvfølgelig. Elvis taklet heller ikke den nesten sykelige oppmerksomheten han ble utsatt for. Han skal vært siste gang ute blant folk i 1956. Etter det isolerte han seg i sitt Graceland på grunn av alt hysteriet som oppstod rundt ham når han viste seg.

I filmen «Walk the Line» om Johnny Cash, ser vi hvordan de på femtitallet var på farten i et kjør for å holde konserter overalt. Cash var på veien med Presley, Jerry Lee Lewis og June Carter. I følge filmen er det Elvis som gir Cash dop som gjør våken eller som gjør det mulig å sove. Cash utvikler en kraftig avhengighet og blir ordentlig rusmisbruker en tid. Men Cash kom seg etterhvert ut av det og fikk leve frem til september 2003.

I de senere år er «stjerner» som Michael Jackson, Prince og Tom Petty døde for tidlig. Den første måtte sove om natten i narkose for i det hele tatt å kunne sove (antageligvis grunnet smerter etter mange operasjoner), mens de to andre døde av overdoser med for sterke smertemidler som er blitt en epidemi i USA.

Noe jeg observerer fra sidelinjen er hvordan mange barn og unge tror at det er mulig for dem å bli nettopp «stjerne». Det være seg i sang eller musikk, i sport, i kunst eller i annet. Mange foreldre står bak og pusher barne og de unge. Selvfølgelig vil alltid noen nå opp. Men ofte krever det hard arbeid over en lang tid.

De mange talentshow og -konkurranser på fjernsynet fyrer opp om denne «stjerne» drømmen. Men også internett kan trigge dette når det dreier seg om antall klikk i en av de mange sosiale apper. I hvilken grad dette fører til sunne selvbilder eller ei, må forskning finne ut av. Jeg har mine tvil til om dette er så sunt.