I dag fikk jeg en mail fra pater provinsial i den tyske provinsen av min orden som jeg tilhører at p. Heinz døde i morges. Han var min sogneprest da jeg var kapellan i Pirmasens 1990-94. Det var min første utnevnelse etter utdannelsen og prestevielsen.
p. Heinz hadde allerede en lang erfaring med sognearbeid og sjelesorg, både fra Wien og fra Pirmasens. Han hadde også arbeidet tidvis med videreutdannelse av prester. Så han var en god lærer og støtte for meg og han var også en god samtalepartner på mange ulike områder, særlig på de som har med arbeid og liv i et sogn å gjøre. Jeg lærte meget av ham og jeg er takknemlig for de årene vi arbeidet sammen.
Han støttet meg også i å ta videreutdanning for å få sogneprest embedseksamen. Dette gjorde jeg i bispedømmet Speyer som Pirmasens tilhører. Det var tre år med kursing, arbeider og eksamener. Hele veien hadde jeg p. Heinz’ støtte og vi snakket gjerne om de ulike kursenes innhold.
Sammen med en videre pater i huset som arbeidet ved byens sykehus og med en pater som var sogneprest i nabomenigheten, hadde vi et godt kommunitetsliv i de årene jeg var i Pirmasens. P. Heinz var vår superior og han sørget for at kommuniteten hadde et fungerende liv tross alle behov i menigheten. Blant annet hadde vi hver torsdag formiddag sammen som kommunitet. Vi møttes først i et på den tiden nokså nytt badeanlegg i byen. Deretter samlet vi oss i sykehusets kapell til bønn og etterpå til planlegging og samtaler i sykehusprestens kontor. Jeg har gode minner fra den tiden.
P. Heinz har i mange år vært hjertesyk og mens jeg var kapellan fikk han en bypass operasjon som gjorde at han var en lengre tid sykemeldt og borte. Senere skulle han stadig ha problemer spesielt med hjertet og flere operasjoner og inngrep fulgte i årenes løp. Men jeg har aldri hørt klage av den grunn.
P. Heinz og jeg har holdt kontakt siden og i de senere årene fikk jeg ofte møte ham da jeg var nokså regelmessig i Tyskland. Men siden januar i år har jeg ikke kunnet reise dit mer og situasjonen med pandemien gjør det umulig for meg å reise til rekviemmessen og begravelsen i Werne neste uke på tirsdag. Jeg feirer en messe for ham her samme dag.
R.I.P.
P. Arne Marcos Blogg 