Søndagsbladet 210615

Kjære menighet,

på torsdag offentliggjorde pave Frans den nye encyclikaen «Laudato Si'» om omsorgen for det felles hus, altså om den økologiske situasjonen i verden. Teksten er omfattende og jeg har bare fått såvidt begynt å lese teksten. Men det er en materie jeg selv har lest meget om og jeg er meget glad for at Paven har skrevet denne teksten.

Det har allerede kommet mange reaksjoner, stort sett positive fra vitenskapen, stort sett negative fra politikken, spesielt i USA. Teksten ble lekket tre dager før selve utgivelsen og det har gitt mange muligheten til å lese den tidlig. Politikerne mener at Paven ikke skal involvere seg i det politiske, vitenskapelige eller økonomiske, men holde seg til det åndelige og trosmessige. Men hva skal Paven gjøre når det er tydelig at politikerne ikke ønsker å gjøre noe radikalt og substansielt ved å senke kraftig utslippene av CO2 og andre varmefremmende drivhusgasser? De fem første månedene i år peker mot et nytt rekordvarmt år i 2015. Det har ikke vært noen pause i oppvarmingen som de senere årene i stor grad har gått i havet og ikke over land.

Jeg tror det vesentlige er å forstå at vi kun har denne planeten å eksistere på og at alle levevesen har sin eksistensberettigelse. Dersom arter dør ut, er det et klar tegn på at vi som mennesker handler feil i skaperverket. Vi trenger helt klart en dyptpløyende omvendelse og sannsynligvis en klar forandring i vår måte å leve i verden på. Pavens encycklika vil gi impulser til dette.

Jeg synes det er viktig at vår Herre sa at vi kan ikke tjene både Gud og pengene. Her tror jeg vi kan finne en åndelig nøkkel for å komme videre og her tror jeg menneskets grunnproblem i verden er. Paven kritiserer kapitalismen for dens grådighet. Jeg leste nylig en artikkel om hvordan de store multinasjonale selskapene som f.eks. Apple, Microsoft, Google, Facebook og mange andre betaler nesten ingenting i skatt til samfunnene hvor de opererer. Bare i Europa mener man mangelen på skatteinntekter utgjør 1000 milliarder Euro i året. Da er det ikke lett å løse finanskrisens problemer. Samtidig ser man at ideologien rundt det frie og uregulerte marked flytter rikdommen fra samfunn til enkeltpersoner. Dette hjelper ikke verden og dens problemer. Noe som slår meg når jeg leser økonomiske eksperters mening om hva må gjøres, er at de som regel ikke er enige om det meste.

Jo lenger vi venter med å gjøre radikale forandringer i vår livsstil, jo verre vil det bli. Den eneste trøsten er at forandringene som er i full gang, er systemuavhengige og vil ramme alle. Slikt sett er katastrofen demokratisk, selv om den dessverre i første omgang vil ramme de fattigere hardere enn de rike.

Pave Frans foreslår at man stopper handelen med kvoter og heller øker prisen for CO2 utslippende forbrenning. Verden må stille seg om til fornybar energi. Når man tenker på at bare utvinningen og brenningen av kull tar mer enn 100.000 liv i året over hele verden, er det grunn nok til å stoppe denne.

Står menneskeheten mer samlet om en fornyet holdning til vår verden, kan meget gjøres