En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
Mitt innlegg om avskjeden fra Akersveien førte til reaksjoner fra mange hvor de aller fleste utviste en sympati som jeg er takknemlig for og setter pris på. Spesielt en god telefonsamtale med et godt forslag var en god hjelp.
Men utifra reaksjonene vil jeg tilføye noen informasjoner og tanker.
I aften sitter jeg for siste gang i leiligheten jeg er blitt så glad i Akersveien 12. Jeg fikk litt over fire år her. Men dette er det beste stedet jeg har bodd til nå. Riktignok hadde jeg også en utmerket leilighet som bispedømmets generalvikar, men denne her har vært enda koseligere og hjemmeligere å være i. Spesielt har jeg alltid sittet med stor glede i stuen. Alt etter i hvilken stol jeg valgte å sette meg, ble rommet alltid anderledes. Så det er trist og vemodig å måtte dra herfra.
Av en eller annen grunn som aldri har passet meg, har jeg aldri fått lov til å bli lenge et sted. Det er ikke og har ikke vært riktig hverken overfor meg eller overfor de mennesker som er meg betrodd.
Kjære menighet,
denne uken har vært ganske preget av rydding, kasting og pakking i min nåværende bolig i Akersveien. Det er forunderlig hva som oppbevares i løpet av tiden. På mange måter ser det ut som om man egentlig bor på et lager … man vet jo aldri hva man kan få bruk for … Men grunnet pakkingen og flyttingen de neste par dagene, har jeg heller ikke denne gangen tid nok til å foreta en gjennomført sortering av ting og tang. Skjønt en del har likevel funnet veien til avfallssytemene. Kanskje det blir mer rom for en gjennomgripende opprydning når vi til sommeren flytter inn i Villa Maria.
Kjære menighet,
jeg er blitt bedt om å flytte til den gamle presteboligen i løpet av uke 4. Flyttingen skjer den 20. og 21. januar. Det betyr at jeg må bruke meget tid denne uken for å forberede flyttingen. Jeg kommer til å innrede meg på en provisorisk måte, i og med at jeg flytter til Villa Maria i løpet av sommeren. Meget blir nok ikke pakket ut i denne omgang da jeg ikke ønsker å innrede meg to ganger i løpet av et år. En god del av bøker og annet kan nok vente i sine esker til de får endelige bokhyller å bli plassert i. Så det blir en overgangstid som ikke blir helt hjemmelig.
Kjære menighet,
vi befinner oss fortsatt i juletiden. Den varer en uke til, til og med Herrens dåp. Dessuten hører festen for Herrens fremstilling i templet den 2. februar også til julens liturgiske krets. Derfor er vi fortsatt fylt med glede over julen og Herrens fødsel. I dag feirer vi den stor høytiden for Herrens Åpenbaring, som er julefesten i de ortodokse kirker.
I Mariakirken menighet i Asker og Bærum er det en tradisjon at sognepresten skriver noen ord til menigheten hver søndag i et lite Søndagsblad. Det er i grunnen et A4-ark hvor sognepresten skriver forskjellige ting på forsiden mens baksiden inneholder liturgisk kalender etc.
Fra og med i år ønsker jeg å legge ut denne teksten fra forsiden på bloggen. Om jeg legger ut tekstene fra ifjor gjenstår å se. Men i første omgang vil dere finne de løpende tekstene her.
Profeten Jesaja sier noe viktig om den kommende Guds tjener: ”Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slukke en rykende veke”. Det er noe sart, noe fintfølende, som stikker dypt i dette bildet. Forsiktig vil han gå frem.
Dette er bilder som peker mot vår herre Jesus Kristus. Han bøyer seg ned til det knekkede rør og søker å rette det opp uten å bryte det, han beskytter den svake gloen i veken, slik at det ikke slukker.
Et nytt år innbyr til forandringer. På bloggen er et første skritt å legge inn et nytt bilde som jeg tok første nyttårsdag i fjor. Det er tatt på Huk på Bygdøy.
Mørket hviler over Jerusalem, nyheten om at jødenes konge er født vekker ingen glede. Tvertimot den vekker en dyp uro hos de mektige. Det er fremmede som har kommet til Jerusalem blir tatt imot av kong Herodes i hans palass. Mørket i kongens hjerte skjuler seg bak ordene om at han vil dra å hylle barnet. I stedet iverksatte han noe senere et mord på alle guttebarn under to år i Betlehem i håp om å kunne kvitte seg med den angivelige kongen.
Stjernetyderne hadde fulgt stjernens lys for å finne frem til det sanne lyset i en stall i Betlehem. Lyset de søker, er ikke et jordisk lys, men lyset fra himmelen slik Jesaja beskriver det i den første lesningen: ”... over deg stråler Herren frem, hans herlighet åpenbares for deg”. Det er den herligheten vi feirer i dag, barnet i krybben er svaret på Jesajas opprinnelige visjon for Jerusalem. Herren tilhører det nye Jerusalem, det himmelske Jerusalem, byen badet i Guds lys.
I natt lyttet vi til juleevangeliet i følge Lukas, i dag har vi hørt det ifølge Johannes. Mens Lukas beskriver det hele for oss, gir Johannes oss en dyptpløyende teologisk betraktning av julehendelsen.
Johannes kan gjøre det, fordi han hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Dette åpnet en dyp innsikt i Johannes som på mange måter er uovertruffen.
Ord. Ordet er sentral i enhver kommunikasjon. Uten ord, ingen dialog. I samtalen, i møtet med den andre, finner vi mennesker til oss selv. Selvfølgelig finnes det også ordløse uttrykk, men likevel er det språk vi snakker om: f.eks. ansiktsuttrykk, kroppsholdning: alt blir en del av vår kommunikasjon, det er med på å gjøre oss til oss selv; til mennesker.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.