Kjære menighet,

i disse dager er 200 år siden vår orden, «Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter og den evige tilbedelse av det allerhelligste Altersakrament», ble godkjent av Kirken. Pave Pius VII approberte ordenens konstitusjon den 10. januar 1817. Dette ble bekreftet i et Apostolisk Dekret datert den 20. januar 1817. Dekretet nådde ordenen i Paris den 24. mars 1817.

Vår grunnlegger, pater Marie Joseph Coudrin SSCC presenterte konstitusjonen til ordenen i et rundskriv den 4. april 1817. Den 17. november 1817 utstedte så Vatikanet bullen «Pastor Aeternus» som et høytidelig dokument med konstitusjonen og dekretet som approberer ordenen. Dette ble gjort for at ordenen skulle finne anerkjennelse hos de franske biskoper og de sivile myndigheter i Frankrike. Les mer «200 år – Søndagsbladet 220117» →

Kjære menighet,

i pave Benedikts Jesus-bøker, anbefaler han det bibelvitenskapelige arbeidet til Klaus Berger. Berger har dessuten skrevet en Jesus-bok som pave Benedikt anbefaler. Det gjorde meg nysgjerrig og jeg bestilte meg nettopp denne boken. Men etterhvert synes jeg at Bergers arbeid og tanker er så interessante at jeg har skaffet meg flere av bøkene hans.

Blant disse kan nevnes en et-binds kommentar til Det nye Testamentet. I stedet for å måtte ha mange bind som de fleste slike kommentarer består av, er det kjekt å ha en kommentar som tar for seg det vesentlige på liten plass. Les mer «Klaus Berger – Søndagsbladet 150117» →

Kjære menighet,

om vi leser begynnelsen av Matteus evangeliet med oppmerksomhet, legger vi merke til at evangelisten forteller på en annen måte enn det Lukas gjør. Selvfølgelig har de meget felles, men der er også interessante forskjeller. Dette henger sammen med hvem hver av evangelistene skriver til. Evangeliene er skrevet med konkrete mottakere for øyet. Ingen av dem skrev sin tekster for at de skulle bli hellig skrift, ei heller at det skulle være biografier om Jesu liv. Tekstene er skrevet for å vekke tro hos leseren at Jesus er Kristus, er Guds Salvede, er Guds Sønn. Senere har Kirken erkjent ved Den Hellige Ånds nærvær i Kirken at forfatterne av de fire evangeliene har vært inspirert av Den Hellige Ånd da tekstene ble skrevet.

Det Lukas og Matteus har felles når de skriver om Jesu barndom er at det skjer i kong Herodes tid, at Maria er forlovet med Josef, at Maria er blitt gravid ved Den Hellige Ånd, at det er en engel som gir dette til kjenne, at Maria ikke har hatt noe samkvem med Josef, at engelen sier at barnets navn skal være Jesus, at han fødes i Betlehem. Les mer «Jesu fødsel – Søndagsbladet 080117» →

Kjære menighet,

når vi vil be vesper har vi en hymne til utvalg som begynner slik: “Så går ein dag enn frå vår tid, og aldri kjem han att”. En daglig erfaring for oss mennesker. Vi lever i tiden. Men når vi forsøker å forstå tiden, er det som om den glipper fra oss. Vi befinner oss i en strøm som ikke opphører, men som flyter og flyter. Til tider kan tidens gang føles langsommere eller hurtigere for oss. Men sikkert er det at den beveger seg hele tiden.

For å føle oss mer hjemme i tiden kan vi forsøke å leve i nuet, la det forgangne være forgangent og la det fremtidige være fremtidig. Uten tvil et fornuftig råd, men likevel ikke lett å leve. Dessuten krever livet ofte nok vidsyn og planlegging eller det kan være viktig for å kunne forandre ting ved å huske og lære av tidligere hendelser. Les mer «Nyttår – Søndagsbladet 010117» →

Kjære menighet,

vi gleder oss over at Guds Sønn ble menneske i Jesus Kristus. Ved å feire hans fødselsdag hvert år blir denne Guds gave til verden nærværende igjen og igjen. Gud kom inn i vår verden for å erfare vår menneskelige virkelighet fra innsiden ved å dele alt med oss bortsett fra synden. Gud kom oss nærmere enn noen gang tidligere. Og han kom for å frelse oss, å åpne Guds himmel for oss, å gi oss fremtid. Slik Gud delte vår virkelighet slik er vi invitert til å dele Hans virkelighet når timen er kommet. En virkelighet vi vil dele i evighet. Hvordan skal vi kunne fatte slik en gave? Det kan bare begripes som en dyp kjærlighet som sprenger alt vi kan forestille oss som kjærlighet.

En kjærlighet som strømmer ut av Guds indre liv, en kjærlighet i fylde mellom Treenighetens tre personer i Gud. En kjærlighet uten grenser og uten ende. En kjærlighet som gjorde skaperverket mulig og mennesket i Guds bilde. En kjærlighet som skinner som lys i verdens mørke. En kjærlighet som gir liv.

Mariakirken: Nyveien 17, 1369 Stabekk

På norsk:

24. desember: julaften kl. 15.30 barnegudstjeneste

kl. 23.00 julenattsmesse

25. desember: første juledag kl. 11.00 høymesse

26. desember: hellige Stefan kl. 11.00 sangmesse

27. desember: hellige Johannes kl. 10.00 messe

28. desember: de uskyldige barn kl. 18.30 aftenmesse

29. desember: (Thomas Becket) kl. 18.30 messe

30. desember: den hellige familie kl. 18.30 messe

31. desember: (Sylvester I) kl. 10.00 messe

31. desember: nyttårsaften se Kristi Freds kirke; Eikeli

01. januar: Guds hellige mor Maria kl. 11.00 høymesse

08. januar: Herrens åpenbaring kl. 11.00 høymesse

kl. 18.00 aftenmesse på Eikeli

På polsk:

24. desember: julaften kl. 21.00 julenattsmesse

25. desember: første juledag kl. 14.00 messe

26. desember: hellige Stefan kl. 14.00 messe

27. desember: hellige Johannes kl. 19.00 rosenkrans og messe

31. desember: nyttårsaften kl. 18.00 messe

01. januar: Guds hellige mor Maria kl. 14.00 messe

06. januar: Herrens åpenbaring kl. 19.30 messe

Kristi Freds kirke på Eikeli, Veståsen 18, 1362 Hosle

På engelsk:

24. desember: julaften kl. 15.00 barnemesse (14.30 Christmas carols)

25. desember: første juledag kl. 09.30 høymesse

31. desember: nyttårsaften kl. 18.00 nyttårsgudstjeneste

01. januar: ingen messe: se Stabekk

08. januar: Herrens åpenbaring kl. 09.30 høymesse

Adventsaksjonen 2016: Inkluderende utdanning i Vietnam

Caritas Norge har siden 2014 støttet fem undervisningssentre i Saigon, sør i Vietnam. Sentrene gir barn og ungdom som har falt utenfor det offentlige utdanningssystemet, muligheten til å gå på skole. Elevene på sentrene er mellom seks til 13 år. Siden 2014 har Caritas Norge støttet utdanningen til over 1000 barn i året.

De mest sårbare

Barn av migranter og barn med funksjonshemninger er mest sårbare. Majoriteten av elevene ved undervisningssentrene er barn av arbeidsmigranter som har flyttet fra landsbyen inn til storbyen. Foreldrene flytter for å finne arbeid, og barna må flytte etter. Denne livssituasjonen påvirker barnas skolegang på flere måter 1) flyttingen gjør at de mister mye skolegang; 2) riktige papirer blir ikke ettersendt på grunn av treghet i systemet og manglende kunnskap; 3) fattige foreldre; 4) de mangler formelle dokumenter som fødselsattest. Riktige papirer er viktig for å få tilgang til offentlige tjenester som utdanning og helse. Les mer «Adventaksjonen – Søndagsbladet 041216» →