Når vi hører om de to søstrene Marta og Maria, kan det være at vi på en måte føler mer sympati for Marta selv om vi kanskje beundrer Maria. Jesus og hans disipler må jo bevertes og det å være gjestfri er en meget fin egenskap. Vi kan finne mange grunner for å unnskylde Marta. Kanskje er vi også slik. Også vi befatter oss med meget som vi synes er viktig. Ofte holder vi på uten å unne oss en ordentlig pust i bakken. Ihvertfall merker jeg det i min oppgave. Og da kan dagens evangelium virke som en brodd. Kanskje er vi også litt misunnelige på Maria, fordi vi ikke unner oss tid nok til å lytte.
Klimaforskningen «frikjent»
Ikke overraskende har de meget inngående undersøkelser av både Michael Manns klimaforskning og de mange mail som ble stjålet fra Hadley, vist at der er intet feil ved forskningen. Mann ble kjent for den såkalte «hockeystick» kurven. Vitenskapen har vært seriøs og er seriøs. Fakta er ikke manipulert og der er ingen konspirasjon.
Preken: 15. søndag i kirkeåret
På Jesu tid var det vanskelig for mange å begripe hvem Kristus egentlig var. De lovkyndige, sadukeerne og fariseerne brukte nok meget tid til å diskutere denne personen fra Nasaret som plutselig var dukket opp og som samlet mange mennesker når han holdt sine taler og gjorde jærtegn. Hvem kan det vel være? Kunne det kanskje være den etterlengtede Messias? Kunne det være han som skulle redde Israel og gjøre det til et stort og herlig folk?
Preken: 14. søndag i kirkeåret
Jesus Kristus sender ut sine disipler «som lam i en ulveflokk». La oss et øyeblikk dvele ved dette bildet. La oss forestille oss i vår fantasi hvordan et lam tas imot av en ulveflokk. Uten tvil er bildet meget dramatisk.
Philip K. Dicks roman «Ubik»
Jeg har akkurat avsluttet Dicks roman “Ubik”, som han skrev i 1969. Dick regnes som en av Science Fictions genres store forfattere. Tre filmer er blitt laget med hans bøker som utgangspunkt, “Bladerunner”, “Total Recall” og “Minority Report”. Jeg har i sin tid sett alle, men “Ubik” er den første boken jeg har lest. Dicks skjebne har vært den, såvidt jeg har forstått, at hans verk ikke er blitt helt riktig forstått og anerkjent før etter hans død i 1982. I dag står han frem som en genial forfatter som virkelig både skrev godt og som hadde interessante og dystre visjoner for fremtiden.
Klimaforum med James Hansen
I dag inviterte Cicero og Sofieprisen til et klimaforum i Litteraturhuset. Da jeg har visst om James Hansen lenge og lest en del av det han har skrevet, ville jeg gjerne benytte anledningen til å høre ham. Han holdt det første foredraget med temaet «Natural and Human-Made Climate Change: How Do They Stack Up?» Det meste av stoffet var kjent for meg fra før, men dataene var selvfølgelig oppdatert. Presentasjonene han bruker, legger han gjerne ut på sin nettside på Columbia University og kan lastes ned derfra.
Preken: Tolvte søndag i kirkeåret
Sentralt i denne søndagens tekster står Jesus Kristus selv. Hvem er han? Han har allerede sagt mange gode og viktige ting, han har helbredet mange og drevet ut demoner. Men forstår folk virkelig hvem han er? Etter å ha tilbragt en tid i bønn, bestemmer han seg for å forhøre seg hos disiplene om hvem folk tror han er. Han får forskjellige svar som viser at folk har forstått meget. Men de har likevel ikke det riktige svaret.
Kommunikasjonspoblemer
I de siste par uker ligger det over tusen mail i innboksen min som jeg ikke har hatt mulighet til å behandle, sortere, slette e.l. De fleste er lest, det er de. Men i min arbeidssituasjon med flere oppgaver som til sammen lett kunne kreve minst 200 % arbeidstid i uken, sier det seg selv at tiden for å sette meg ned foran mailprogrammet og begynne å skrive svar, er temmelig begrenset.
Fotografering
I de siste tre ukene har jeg ikke fått lagt inn så mange innlegg på denne bloggen. Det skyldes blant annet at jeg har fotografert en del og etterarbeidet mine foto til nettsiden. Været i høst og vinter var ofte ikke noe spesielt fotovennlig når jeg en og annen gang hadde fri til å fotografere. Så da det nå ble bedre vær, har jeg tatt et par fototurer, bl.a. til Tromøya og langs en del av Glomma.
Døden tilbake?
Det er positivt at enkelte begynner å snakke om døden igjen i den offentlige debatten. Angsten for døden gjør i grunnen livet mindre levverdig. Det paradoksale ved vår menneskelige eksistens er at liv og død hører slik sammen at man ikke får lov til å fortrenge døden dersom man vil ha livskvalitet. Er døden en størrelse man regner med, blir livet mer verdt og leve og satt pris på.
For meg ble overgangen fra Argentina til Norge en tildels sjokkerende opplevelse fordi alt var så trygt og fredelig i Norge. Og dørgende kjedelig.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.