Klimaforum med James Hansen

I dag inviterte Cicero og Sofieprisen til et klimaforum i Litteraturhuset. Da jeg har visst om James Hansen lenge og lest en del av det han har skrevet, ville jeg gjerne benytte anledningen til å høre ham. Han holdt det første foredraget med temaet «Natural and Human-Made Climate Change: How Do They Stack Up?» Det meste av stoffet var kjent for meg fra før, men dataene var selvfølgelig oppdatert. Presentasjonene han bruker, legger han gjerne ut på sin nettside på Columbia University og kan lastes ned derfra.

Vi vet nå at også mai har vært den varmeste mai globalt målt noensinne, dvs. at i år har januar, februar, april og mai vært de varmeste noen gang, mens mars har vært nestvarmest. De siste 12 måneder har vært de varmeste noen gang og det ser ut til at 2010 vil bli det varmeste året av dem alle. Dessuten viser de nyeste målinger fra Arktis at vi i år høyst sannsynlig får en ny smelterekord. De daglige målinger tyder på en slik tendens.

Hansen mener blant mange ting, at en vei å gå vil være å sette en høy skatt på CO2-utslipp for å tvinge oss til å redusere forbruket. Dessuten bør vi vende tilbake til atomkraftverk for å få nok energi. De nye raske fjerde generasjons reaktorene etterlater langt mindre avfall enn tidligere modeller. Når det gjelder CO2-innhold i atmosfæren, har Hansen i de siste par årene formidlet overbevisningen om at den må ikke overstige 350 ppm (parts per million), dersom vi vil opprettholde vår sivilisasjon. I dag ligger vi nær 390 ppm. Uansett er innholdet allerede 100 ppm over det som noen gang har vært siden mennesket dukket opp på jorden. Temperaturen er i dag dessuten på det høyeste nivået.

Fortsetter CO2-utslippet som i dag, må vi regne med at vi så langt kun har sett begynnelsen på forandringene som kommer i årtierene fremover. Issmeltningen på Grønland og i Vest-Antarktis øker ganske raskt hver år og det er godt mulig at vi i overskuelig fremtid kan få en kollaps som kan føre til en rask havstigning på noen meter i første omgang. Det er andre utviklinger som også kan føre til slike kollapsartige tilstander, men det er selvfølgelig helt umulig å si når noe slikt inntreffer. Poenget er at ingen utvikling er lineær, men eksponentiell.

Etter Hansen holdt Helge Drange fra Universitet i Bergen et foredrag «Description of Earth System Models and what they tell us about climate variations and changes«. De nye modellene brukes til å se hva som f.eks. skal til for å nå det politiske målet om at den globale gjennomssnittstemperaturen ikke skal bli mer enn to grader høyere enn i førindustriell tid. For å nå dette bør f.eks. CO2-utslippet reduseres med 65% under dagens nivå innen 2040, hvor reduksjonen helst bør begynne i år. Venter vi derimot ti år med å begynne, vil det bli nødvendig å redusere utslippet med 9,7 % årlig for å nå resultatet. Gjør vi ingenting, vil CO2-innholdet nok gå over 600 ppm og temperaturen øke med 3,5 grader i snitt innen utgangen av dette århundret. Senere århundrer vil få det langt verre. Her må vi huske at dersom den globale temperaturen er 2 grader høyere enn førindustriell tid, vil temperaturen være 6 grader høyere i Norge og 8 i Arktis. I Norge vil det føre til langt mer nedbør enn i dag.

Daniel Rees fra TNS Gallups Klimabarometer holdt foredraget «Global Warming: Has Norwegian public opinion cooled?» Svaret er i grunnen at opinionen ikke har forandret seg så sterkt, men klimaproblemene er kommet noe i bakgrunnen blant prioriterte oppgaver.

En paneldiskusjon avsluttet det hele.

Personlig er jeg ikke i tvil om at klimaproblemet overgår alt det vi kan forestille oss av problemer og at forandringene vil bli langt mer merkbare i tiårene som kommer. Fremtidige generasjoner vil undre seg over hvorfor vi ikke handlet når vi visste hvor galt det står det til i dag. CO2 vi har sluppet ut så langt vil forandre atmossfæren og klimaet for tusenvis av år fremover. Jo lenger vi fortsetter å slippe ut CO2, jo lenger kommer konsekvensene til å vare.