El-biler – Søndagsbladet 011219

Kjære brødre og søstre,

i det forrige Søndagsbladet hadde jeg noen tanker om el-biler. Men hvor mange er klar over at disse fantes allerede for lenge siden? Allerede i 1828 (!) oppfant ungarske Ányos Jedlik en tidlig elektrisk motor som han brukte til å bevege en liten modellbil. I 1834 laget en nederlansk professor Sibrandus Stratingh og hans assistent en elektrisk bil i en liten serie som ble drevet av batterier som ikke (!) kunne lades.

Utviklingen av stømdrevne kjøretøy gikk deretter over på skinnegående og det første elektriske lokomotiv ble laget i 1837 av skotten Robert Davidson. Det var batteridrevet. Her fortsatte utviklingen og bruken hele veien inn i vår tid, skjønt batterier brukes ikke i tog som i oppstarten. Les mer «El-biler – Søndagsbladet 011219»

Mer olje – Søndagsbladet 241119

(Oppdatering: oljefyren er i gang igjen den 26.11. Dessuten har vi lært hvordan vi kan restarte den …)

Kjære brødre og søstre,

dessverre stanset oljefyren natt til lørdag. Slike ting skjer jo alltid i helgen når man ikke kan få service. Den kommer ikke før på mandag. Det er fortsatt 20 centimeter olje i tanken, men for sikkerhets skyld må tanken først fylles på mandag før en teknikker kan sette i gang fyren igjen.

I den forbindelse snakket jeg i går en del mer med servicelederen hos EnergiCo som har ansvaret for vårt fyringsanlegg. De er ganske oppgitt over myndighetenes frist for overgang fra fyringsolje til bioolje. Det viser seg nemlig at brennerne som må skiftes ut i alle oljefyrene som skal gå over til bioolje kom først på markedet for rundt ni måneder siden. Vi kunne altså ikke vært føre var og skiftet i fjor. Dessuten klarer de ikke å produsere nok for behovet. Les mer «Mer olje – Søndagsbladet 241119»

Elisabeth – Søndagsbladet 171119

Kjære brødre og søstre,

om kvelden den 17. november 1231, døde den hellige Elisabeth av Ungarn, bare 24 år gammel, og det fortelles at fra hennes legeme utgikk det en saliggjørende duft som hadde helbredende virkning. Hennes legeme ble lagt på lit de parade i hospitalet St. Frans i Marburg, og der ble hun bisatt den 19. november.

Svært snart etter Elisabeths død ble det meldt om mirakler som skjedde ved hennes grav i hospitalskirken, spesielt helbredelser. Etter forslag fra Konrad av Marburg og på pavelig ordre ble det holdt undersøkelser av dem som var blitt helbredet mellom august 1232 og januar 1235. Resultatene av disse undersøkelsene ble supplert med en kort biografi av helgenkandidaten, Konrads Summa vitae, som begrenser seg til en beskrivelse av hennes fem siste leveår, og sammen med vitnemål fra Elisabeths tjenerinner … Dette ble funnet å være tilstrekkelig til en rask helligkåring av Elisabeth. Allerede den 27. mai 1235, bare fire år etter hennes død, ble hun helligkåret av pave Gregor IX i Perugia. Svært snart etter hennes død dukket hagiografiske tekster opp over hele Tyskland, den mest berømte var Dietrich av Apoldas Vita sanctae Elisabeth (1289-97). Les mer «Elisabeth – Søndagsbladet 171119»

Adiós DDR – Søndagsbladet 101119

Kjære brødre og søstre,

i går var det 30 år siden muren «falt» mellom Øst- og Vest-Tyskland. Den kvelden og natten befant jeg meg nettopp i Vest-Tyskland. Det var en nesten surrealistisk opplevelse. Jeg var på et fjorten dagers kurs i pastoralseminaret for vordende ordensprester i Osnabrück.

Muren ble laget bare et par år etter min fødsel og min generasjon var vokst opp med den kalde krigens virkelighet. Den spilte en rolle da jeg var i militæret 1977-78 hvor vi hadde beredskap halve troppen annenhver uke i Indre Troms. Skillet var synlig da halve klassen fra NTH dro til Leningrad i Sovjetunionen i 1981 i forbindelse med en lengre studietur i Finland. (På den tiden var Finnland blant de ledende i Europa i skipsproduksjon, så turen var meget relevant for oss skipsstudenter). Les mer «Adiós DDR – Søndagsbladet 101119»

Preken 32. Søndag i kirkeåret, år C

Saddukeerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. De tilhørte en aristokratisk presteklasse. I sin lære bygget de utelukkende på Mosebøkene og der kunne de ikke finne noe skrevet om en oppstandelse. Derfor ville de nå prøve hva Jesus hadde å si til dette. Episoden skjedde i Jerusalem etter Jesu inntog, altså like før hans korsfestelse. De forskjellige grupper som hadde bygget opp en sterk motstand mot ham søkte etter en mulighet til å få ryddet ham av veien. De ville gjerne få tatt ham på en eller annen feil i troen eller læren.

Eksemplet de gir Jesus var teoretisk mulig den gangen. Saddukeerne synes nok de hadde tenkt ut et svært så utspekulert eksempel med de syv brødrene, kvinnen som ble enke gjentatte ganger og barnløsheten i hvert ekteskap. Les mer «Preken 32. Søndag i kirkeåret, år C»

Misjon – Søndagsbladet 201019

Kjære brødre og søstre,

til minne om at det er hundre år siden pave Benedikt XVs apostoliske brev Maximum illud ble promulgert (30. november 1919), har jeg bedt hele Kirken om å leve oktober måned 2019 som en ekstraordinær misjonstid. Dette fremsynte brevet bekrefter for meg hvor viktig det fortsatt i dag er å fornye Kirkens misjonsinnsats, å tilføre friske evangeliske impulser til dens misjon, som er å forkynne og bringe verden frelsen i Jesus Kristus, død og oppstanden.

Tittelen på dette budskapet er som temaet for misjonsmåneden oktober: «Døpt og utsendt: Kristi Kirke på misjon i verden». Feiringen av denne måneden vil først av alt hjelpe oss å gjenoppdage misjonsmeningen med vår trostilslutning til Jesus Kristus, den tro som ble skjenket oss i dåpen. Vi tilhører Gud som hans barn, og i denne tilhørigheten lever vi aldri individuelt, men alltid kirkelig: Av fellesskapet med Gud, Fader og Sønn og Helligånd, oppstår et nytt liv sammen med mange brødre og søstre. … Vi deler på det vi fikk som gave (jf. Matt 10,8 i Bibel 2011), uten å holde noen utenfor. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst ved at de takket være Kirken, frelsens universelle sakrament, lærer sannheten å kjenne og erfarer hans barmhjertighet (jf. 1 Tim 2,4; 3,15; Lumen gentium, 48). Les mer «Misjon – Søndagsbladet 201019»

Olje & helgen – Søndagsbladet 131019

Kjære menighet,

først vil jeg komme med en oppdatering på fyringssituasjonen i anlegget. Som dere merker, er det ennå ikke nok varme i anlegget. Så jeg beklager det.

Men hva er skjedd? Vi har tre varmtvanns beredere i kjelleren. Den ene stod avslått en god stund, da det var noe med strømmen som ikke var helt i orden. Forrige uke slo jeg den likevel på igjen for å kunne få noe mer varme i anlegget. Vi hadde før det bare 26 grader i vannet, mens nå er det oppunder 40. Likevel er et ikke tilstrekkelig til å få nok varme oppe i kirken. Trykket er noe for lavt og avstanden for stor. For å avlaste vannvarmen noe, kjøpte jeg noen oljeovner som støtter varmen i noen av rommene, slik at varmen kan fordeles noe annerledes. Les mer «Olje & helgen – Søndagsbladet 131019»

Preken – Søndagsbladet 061019

På søndag leste jeg opp biskopens hyrdebrev om misjonsmåneden oktober. Derfor valgte jeg å gi ut en preken til søndagens tekster i Søndagsbladet:

Kjære menighet,

det er mange tekster i evangeliene som vi liker med en gang vi hører dem. I disse kan vi oppleve Kristus som en venn, som går med oss, som deler våre gleder og sorger, som snakker til oss på en måte som berører oss personlig. Men så finnes det også tekster som gjør det helt klart for oss at det ligger snart 2000 år mellom Kristus og oss. Han tilhørte en annen kultur enn oss, han brukte bilder som vi ikke lenger uten videre kan forstå, han levde i en sosial sammenheng som ikke lenger finnes her i Europa.

De to korte og for seg selv selvstendige avsnittene som dagens evangelium er satt sammen av, tilhører denne andre gruppen av tekststeder. De lærde er enige om at vi her nesten helt sikkert har med autentiske ord fra Kristus å gjøre. Men det er vanskelig å utarbeide den opprinnelige meningen med dem, og særlig: hvilken rolle spiller de for dagens kristne? Les mer «Preken – Søndagsbladet 061019»

Caritas – Søndagsbladet 290919

CARITAS HØSTAKSJONEN 2019: Gi en gave som metter!

For tredje år på rad øker antallet mennesker som sulter. Men din hjelp gjør en forskjell!

Hver eneste dag strever mødre og fedre rundt omkring på jorda med å skaffe nok mat på bordet til barna sine. 821 millioner barn og voksne er rammet av sult, mens neste to milliarder mangler mat i perioder. Hver eneste kveld går en av ni mennesker til sengs på tom mage. Riktig ernæring de første tusen dagene er viktig for barns utvikling og fremtid. Dårlig ernæring i denne perioden kan ha konsekvenser for hjernen og kroppen som varer livet ut. Mangel på mat eller feil mat fører ikke bare til lidelser og dårlig helse, men går også utover utviklingen på mange andre områder i samfunnet, som utdanning og arbeid. Derfor er kampen mot sult så viktig.

– For oss i Caritas er det å sørge for at barn får mat noe av det aller viktigste vi gjør. Det gir dem mulighet til å utvikle seg normalt, konsentrere seg på skolen og øker muligheten for at de får oppfylt sine drømmer for framtiden. Det sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge. Les mer «Caritas – Søndagsbladet 290919»

Tradisjon – Søndagsbladet 220919

Kjære menighet,

Kirken har alltid vært overbevist om at både Skriften og Tradisjonen er inspirert. Men ikke slik inspirert at innholdet er et rent diktat. Gud overstyrer ikke mennesket, men samarbeider med mennesket slik at det skrevne ord åpner for troens innhold. Åndens nærvær i Kirken sikrer at overleveringen av åpenbaringen bringes gjennom historien uten å miste det unike i de historiske hendelser i Jesus Kristus.

I den dogmatiske konstitusjonen om Guds Åpenbaring – Dei Verbum – skriver Det annet Vatikankonsil i nummer 5: Til Gud som åpenbarer seg, skylder mennesket «troens lydighet» (Rom 16,26; jfr. Rom 1,5; 2 Kor 10,5-6), det vil si at mennesket frivillig helliger seg helt til Gud, skjenker Gud som åpenbarer seg, «full underkastelse så vel i sin fornuft som i sin vilje», og gir sin personlige tilslutning til hans åpenbaring. Denne tro er uoppnåelig uten Guds nåde, som både går forut for menneskets innsats og ledsager den, uoppnåelig uten Den hellige Ånds indre bistand, som beveger hjertet og omvender det til Gud, åpner sinnets øyne og gir «alle den indre glede det er å motta sannheten og skjenke den sin tro». Les mer «Tradisjon – Søndagsbladet 220919»