For tiden er jeg sykemeldt frem til og med den 22. januar. Derfor er det litt stillere på bloggen.

Det hele begynte søndag den 27. desember. Et par ganger på formiddagen følte jeg noe rart jeg aldri har følt før, men som fikk meg til å tro at jeg kanskje var på vei til å besvime. Jeg feiret messen kl. 16.30 i Karmel, en ekstra messetid for å gi flere mulighet til å komme til messe under Koronarestriksjonene. Under messen kom denne ubestemmelige følelsen igjen og jeg måtte på et punkt støtte meg til alteret. Søstrene forstod at jeg ikke var helt i form.

Hjemme igjen satt jeg i stuen og koste meg med julesjakken på NRK. På et eller annet tidspunkt kom dette igjen, men nå gikk jeg i gulvet og smalt antageligvis ansiktet mot det. På grunn av brillene, har jeg spor av blåveis rundt begge øynene. Det er blod på teppet og jeg forstod senere at jeg nok har blødd neseblod. Dessuten hadde jeg et skrubbsår i den høyre tinningen, antageligvis fra teppets ru overflate. Hvor lenge jeg hadde ligget der og hvordan jeg lå der, er umulig å si. Men en tur på badet viste meg et ansikt som var merket.

I dag er det en måned siden jeg ankom Tromsø. Den første tiden har i begynnelsen vært preget av å pakke ut og rydde på plass, innrede og kjøpe inn nødvendige utensilier for et liv i en leilighet. Det var ikke et tilgjengelig bosted for meg i kirkens eiendommer så Stiftet har leid en leilighet. Etter avtale med utleier benytter jeg noen av møblene som stod der.

Flyttelasset ankom dagen etter meg og det meste ble plassert i leiligheten. Men mange av mine bøker, særlig filosofisk og teologisk litteratur skal være på kontoret mitt i bispegården, så det ble losset av her først. Da det tar tid å innrede seg og pakke ut, bodde jeg de første 14 dagene som gjest i bispegården. Jeg ble meget godt mottatt av biskop Berislav.

Siden den 20. oktober bor jeg i leiligheten i Petersborggata 36 D. Den første uken var ennå preget av utpakking og rydding. Det er alltid en spennende utfordring å finne fornuftig plass til det man har. Til tross for at jeg klarte å kvitte meg meg en god del før jeg reiste fra Stabekk, undrer jeg meg likevel over alt det jeg har med. Det var ikke alltid lett å se under tidspresset som den siste delen av pakkingen ble gjort på, hva som faktisk er lurt å beholde. Jeg håper med tiden å kunne videreføre sorteringen og kvitte meg med mer. Av og til tenker jeg at det er som å bo på et lager.

Jeg har nå vært noen dager i Tromsø og jeg begynner så smått å komme i orden. Nå har jeg dessuten fått plassert meg i det som som blir mitt kontor og da er det lettere å sette seg ned og skrive noen ord på bloggen.

Reisen nordover startet søndag forrige uke, den 4. oktober. Allerede kl. 08.00 om morgenen hentet jeg Stiftets økonom, Ulrik Sverdrup-Thygeson. Vi kjørte bil nordover da Stiftet har investert i en ny bil som jeg skal benytte i tjenesten. Valget falt på en Toyota Prius Plug-In. Den klarer noe over 50 km på strøm, som er en fordel ved kjøring i byen. På langturer er den en vanlig hybrid med et lavere forbruk enn tidligere modeller. Så bilen begynte sitt liv med en lang tur.

Tidligere har jeg aldri kjørt lenger enn til Verdal med bil, så det ble mange nye ukjente kilometer å kjøre. Første etappe gikk til Munkeby kloster hvor vi skulle overnatte til mandagen. Da jeg hadde med en reiseveske med messeutstyr for prester, feiret vi to søndagsmessen i den gamle kirkeruinen i Munkeby. En verdig ramme for en messe!

I dag er det 30 år siden jeg ble viet til prest av biskop Gerhard Schwenzer den 7. april 1990. Vielsen ble holdt i klosterkirken i Kloster Arnstein i Tyskland. Det var der jeg hadde hatt mitt novisiat en del år tidligere og ønsket mitt var at jeg skulle vies til prest i ordenens rammer og fellesskap. Året før ble jeg diakonviet av biskop Schwenzer i St. Olav i Trondheim.

Vigselsdagen var lørdag før palmesøndag, så min første messe ble feiret palmesøndag i klosterkirken. Det var en meget spesiell dag å få begynne livet som prest på, dagen Herren kom inn i Jerusalem for de siste og avgjørende dagene i hans liv før død og oppstandelse.

Når en prest i vår kirke er ny, er det vanlig at han feirer flere såkalte første messer, primismesser. Etter messen kan den nyviede presten gi den såkalte primisvelsignelsen, en særskilt velsignelse som bare kan gis i den første tiden. Denne gis enkeltvis til de troende etter messen. Les mer «30 år prest» →

Av og til kan det skje at jeg skriver og publiserer noe, uten at konsekvensene er tenkt tilstrekkelig igjennom og/eller at jeg ikke har anstrengt meg nok for å få frem de nødvendige fakta i en sak. Dette beklager jeg på det sterkeste. Det har ikke vært min intensjon eller ønske å såre eller krenke noen. Om min manglende gjennomtenkning av en sak kan ha ført til det, unnskylder jeg meg på det dypeste.

Jeg kom hjem igjen torsdag ettermiddag. Det var godt å få en ferie nå. Jeg fikk tid til å ta det med ro og slappe av. Samtidig hadde jeg gleden av å lese et par interessante og gode bøker, som jeg vil komme tilbake til på bloggen med egne innlegg om disse. Det er alltid positivt og berikende å få lære mer og nytt.

Da jeg klarte å glemme ladeapparatet til den bærbare computeren og da jeg dessuten ikke hadde daglig tilgang til internett, fikk jeg ikke skrevet noen innlegg til bloggen mens jeg var bortreist. Men jeg har noen planer for nye innlegg, så jeg regner med å få skrevet nye ting fremover.

I går fikk jeg en oppdatering på ombyggingen av Villa Maria. Det har i grunnen skjedd meget i de par ukene jeg var bortreist. Jeg fikk tatt en god del bilder med telefonen, så jeg skal prøve å få lagt ut en ny tilstandsrapport i løpet av de neste dagene.

For tiden befinner jeg meg på et par ukers ferie i det sørlige Amerika på et sted hvor jeg ikke har internettilgang der jeg bor. En og annen gang får jeg koblet meg på nettet andre steder. Men da jeg var så uheldig (eller heldig) å glemme laderen for computeren, får jeg ikke skrevet noe særlig på bloggen disse par ukene.

Men det er i grunnen deilig å ha nettet et godt stykke unna for en tid og det forsterker opplevelsen av ferie. På mange måter er nok internett blitt en såkalt «tidstyv» i hverdagen.

Så med disse ord en hilsen til alle lesere av bloggen fra det varme sør. Det kommer mer stoff når jeg er tilbake i Norge.

Den oppmerksomme leser av bloggen har sikkert lagt merke til at jeg ikke legger ut en preken hver søndag for tiden. Det skyldes rett og slett at jeg ikke alltid skriver en preken. Denne søndagen var jeg med konfirmantene på Mariaholm og da preker jeg uten manuskript. Eller når diakonen har holdt preken, har jeg ikke forberedt noen preken på norsk. Når jeg holder messe på andre språk, for tiden som oftest engelsk, pleier jeg ikke å skrive et manuskript. Da foretrekker jeg å preke fritt.

Les mer «Prekenen – noen tanker» →