Reisen til Tromsø

Jeg har nå vært noen dager i Tromsø og jeg begynner så smått å komme i orden. Nå har jeg dessuten fått plassert meg i det som som blir mitt kontor og da er det lettere å sette seg ned og skrive noen ord på bloggen.

Reisen nordover startet søndag forrige uke, den 4. oktober. Allerede kl. 08.00 om morgenen hentet jeg Stiftets økonom, Ulrik Sverdrup-Thygeson. Vi kjørte bil nordover da Stiftet har investert i en ny bil som jeg skal benytte i tjenesten. Valget falt på en Toyota Prius Plug-In. Den klarer noe over 50 km på strøm, som er en fordel ved kjøring i byen. På langturer er den en vanlig hybrid med et lavere forbruk enn tidligere modeller. Så bilen begynte sitt liv med en lang tur.

Tidligere har jeg aldri kjørt lenger enn til Verdal med bil, så det ble mange nye ukjente kilometer å kjøre. Første etappe gikk til Munkeby kloster hvor vi skulle overnatte til mandagen. Da jeg hadde med en reiseveske med messeutstyr for prester, feiret vi to søndagsmessen i den gamle kirkeruinen i Munkeby. En verdig ramme for en messe!

Dette ble mitt første besøk i klosteret. Vi ble tatt godt i mot av munkene og vi kom i tide til å be vesper sammen med dem. Etter vesper hadde også en sakramental tilbedelse. Deretter fikk vi mulighet til å spise aftens og slappe av for kvelden. De var dessuten så elskverdige at jeg kunne lade bilen opp igjen.

Mandag morgen stod vi opp tidlig og vi var med i messen kl. 08.00. Jeg fikk concelebrere med munkene. Klosteret har et lite, men fint kapell. Vi kom avgårde rundt 09.15 og la ut på den lengste etappen, nemlig helt til Narvik hvor vi skulle få overnatte i prestegården. Dessverre regnet det hele veien omtrent til Fauske.

Bilen klarte seg bra med forbruk og vi tanket bare en gang mellom Oslo og Tromsø. Jeg oppdaget fort at det var ikke mange bensinstasjoner på veien og vi regnet ut at vi kunne nå Mosjøen på tanken. Men da den begynte å regne nor fortere nedover, valgte vi å tanke ikke lenge før Mosjøen.

Veiene nordover er mange steder fornyet og er jevnt over svært gode. En del steder kjørte vi gjennom arbeidsområder og det var enten lysregulert eller satt opp med kolonne bak ledebil. I årene som kommer vil stadig mer ny vei være ferdig og åpnet. Mange steder er fartsgrensen 90 km/t, så det gikk radig stort hele veien. Dessuten var det lite trafikk. Vi hadde noen pauser på veien.

En lengre pause fikk vi mens vi ventet på fergen i Bognes, den eneste på veien. Da var det allerede blitt mørkt. Fergeturen på en knapp halv time ble en god avveksling. Men et stykke etter fergeleiet i Skarberget måtte vi vente 20 minutter på en ledebil som skulle føre oss gjennom en arbeidene i en av de mange tuneller på veien. Vi skjønte at vi ville ikke komme frem før rundt kl. 22 i Narvik.

Ikke lenge før Narvik, under en temmelig klar himmel, men med månelys, la jeg plutselig merke til at det var kommet nordlys på himmelen. Vi klarte å få stoppet et sted med lite belysning og jeg fikk bl.a. tatt dette bildet med min telefon:

I Narvik ble vi tatt godt i mot av sognepresten, p. Mieczysław Wiebskowski MSF, som hadde forberedt en god aftens til oss.

Neste dag var været godt. Nå er den nye broen åpen fra Narvik videre og dermed sparer man rundt 20 minutter. På veien videre forsøkte jeg å ta en del bilder fra bilen. Ulrik og jeg skiftet på å kjøre i to-timers bolker hele veien fra Oslo. Det var en god måte å dele opp kjøringen på.

Vi ankom Tromsø tirsdag før kl. 12.30. Vi ble tatt godt i mot av biskop Berislav Grgić. Vi var glade og takknemlig at reisen gikk helt greit og problemfritt.