I dag har Tromsø nådd ny varmerekord, nemlig 28 dager med temperaturer over 20 garder. Den forrige rekorden på 27 dager ble satt i fjor. Før det ble det målt 26 dager over 20 grader i 1913 og 1960. Men Yr melder at det kan bli noen dager til over 20 grader i år. Det er nok en følge av klimaendringene at værmønstrene i perioder oppfører seg nå anderledes enn det som var mer «vanlig». I skrivende stund på formiddagen er det nå 24 grader, men det skal bli opp til 27 i dag. Det er egentlig ikke så morsomt at det blir så varmt, da våre hus i nord blir meget varme. De er jo bygget mot kulden.

Turister som har søkt tilflukt fra varmen i sør, har uttrykt skuffelse i mediene, da de hadde håpet på kaldere vær. Personlig setter jeg heller ikke så stor pris på varmen nå, da kontoret er svært varmt selv med åpne vinduer. Pent vær er helt i orden, men med lavere temperaturer er det mer behagelig.

I dag ble det meldt at juli i år har vært globalt den nest varmeste juli som er målt, det etter 13 sammenhegende måneder med varmeste måneder noensinne. Men i juli ble det satt nye globale absolutte varmerekorder. Søndag den 21. juli med 17,09 grader, mandag den 22. juli med 17,16 grader. Det er minst 120.000 år siden jorden hadde en slik høy temperatur.

Som medlem av Den Norske Turistforeningen mottar jeg tidsskriftet «Fjell og vidde». I årets nummer 1 har det en lengre artikkel om vindkraften over 12 sider, utstyrt med fotografier, kart og faktabokser. Artikkelen peker på mange miljømessige problemer rundt byggingen av vindkraftanleggene. Det kan virke som om det er det økonomiske motivet som er viktigere enn det miljømessige motivet for å bygge disse. I hvilken grad en vindmølle blir karbonnøytral og når, er vanskelig å vite. Men da de er stort sett beregnet til å ha en levetid på bare 20-25 år, blir det ikke mange av disse årene hvor de virkelig leverer ren energi. Det drives en utstrakt rasering av naturen for å få plassert de enkelte vindmøllene som må stå med en viss avstand dem imellom i landskapet. For hver mølle må det lages en egen tilgang i form av et veisystem. Alt dette forårsaker utslipp.

Men før man i det hele tatt kommer så langt, er det allerede sluppet ut en mengde CO2 og annet i produksjonen og transporten av møllene. En god del av møllene kommer helt fra Kina. Delene til møllenes tårn men også rotorbladene er så enorme at det kreves spesialtransporter for å frakte dem til byggeplassen. Enkelte steder må de vanlige veiene utvides for at disse transportene skal komme frem. Alt dette fører med seg utslipp.