Kjære menighet,

for en del år siden oppdaget jeg heftene som Steffen Kverneland og Lars Fiske laget om Edvard Munch og Kurt Schwitters. Disse ble kalt kanon og kom ut i 5 bind. Etterhvert ble de to seriene om de to kunstnerne delt opp i hver sin bok med noen forandringer fra Kanon heftene. I november 2011 holdt begge en utstilling i et galleri i Oslo med navn «Kanonlaboratorium». Jeg var ved åpningen og fikk oppleve begge kunstnernes fortelling om arbeidet. Og jeg tok bilder.

Min interesse var først og fremst serien om Edvard Munch, en tegnet biografi om Munchs liv og verk som er glimrende lagret og kritikkerrost. Kvernelands gjengivelser av Munchs malerier er i seg selv en opplevelse. Men Fiskes vidunderlige måte å tegne og fremstille Schwitters liv og verk på, gjorde meg fascinert av denne kunstneren jeg til da aldri hadde hørt om. En kunstner som var knyttet til Norge og tilbrakte meget tid her. Blant annet bodde han en tid i et hus på Lysaker. Les mer «Schwitters – Søndagsbladet 280816» →

Kjære menighet,

nylig så jeg på internett en interessant video fra det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Det dreier seg om et forskningsarbeid på is-situasjonen på Grønland. Man har oppdaget at dansker fløy fotooppdrag på trettitallet over deler av øya. Disse har man nå gjentatt og tatt de samme bilder for å kunne se utviklingen av isbreene i de fotograferte områdene. Det viser seg at isbreene har trukket seg tilbake med opptil 30 kilometer på de årene som er gått. Det er dessverre all grunn til å tro at i de neste 70-80 årene vil tapet av is bli langt større.

For ikke lenge siden opplevde vi ny regnrekord innenfor vår menighets grenser med flom og mange skader. Det førte blant annet til at trafikken kollapset. Pater Pawel som skulle reise på ferie lørdagen, rakk aldri flyet, da bilen han satt i ble stående fast. Trafikken stoppet opp på grunn av oversvømmelse. En liten pekepinn på hva vi har i vente. Skadene er foreløpig beregnet til rundt 100 millioner. Det er jo ikke slik at vi er ved høydepunktet i klimaforandringene, men vi befinner oss ved begynnelsen. Les mer «Klima – Søndagsbladet 210816» →

Kjære menighet,

denne helgen er preget av den mest sentrale høytiden rundt jomfru Maria, nemlig hennes legemlige opptagelse i himmelen etter hennes død. Vår kirke er en Mariakirke. Vi har en fin figur av Maria i kirkerommet og vi har fått en kopi av Maria av Guadalupe i Mexico i gave, et av de fremste og mirakuløse bilder i Kirken.

Men nå har menigheten fått en ny gave, et ikon av Vår Frue av Czestochowa, malt av Rigmor Rysst. På katolsk.no kan vi lese: «Den svarte madonna av Czestochowa (pl: Częstochowa) oppbevares i klosteret Jasna Góra ved Kraków i det sørlige Polen. Hun kalles også på polsk Czarna Madonna. Bildet viser Den svarte Madonnaen i en kjole med fleur de lys. Bildet har en tradisjonell komposisjon som bygger på ikonene i den ortodokse kirke. Jomfru Maria avbildes som Hodegetria («En som viser vei»). I det retter hun oppmerksomheten bort fra seg selv, gjør tegn med sin høyre hånd mot Jesus som frelsens kilde. På sin side strekker barnet ut sin høyre hånd mot tilskueren i velsignelse mens han i sin venstre hånd holder en evangeliebok. Les mer «Ikon – Søndagsbladet 140816» →

Som mennesker søker vi å slå oss ned, sitte i ro, binde oss fast. Men Gud tenker på en annen måte enn vi mennesker. Denne søndagens tekster handler om å bryte opp, gi seg på vei. Vi skal leve i oppbrudd, oppbrudd på grunn av troen, på grunn av Guds kunngjøring, oppbrudd fordi man snart skal avlegge regnskap.

I den andre lesningen møter vi det å bryte opp i troen. Abrahams tro var basert på et ord som var mottatt av Gud, et ord som kunngjorde noe usynlig og fremtidig. En tro som fikk Abraham til å bryte opp fra det kjente og kjære og begi seg mot det ukjente, en tro som ble hardt prøvet da Abraham ble bedt om ofre sin eneste sønn Isak. Men Abraham slapp aldri taket i troen på Gud og ble derfor i sannhet en troens far og forbilde for oss alle. Les mer «Preken: 19. søndag i kirkeåret, år C» →

Kjære menighet,

natt til i går begynte de olympiske leker i Rio de Janeiro i Brasil. Det har vært mange kontroverser i forbindelse med denne olympiaden. Selv har jeg tenkt å ikke se på noe som helst fra olympiaden først og fremst med tanke på alle de fattige som er blitt behandlet dårlig av myndighetene der. Over 70.000 er blitt tvangsflyttet, de fleste uten å få noe vederlag eller alternativt bosted.

Men det som opprører meg mer, er korrupsjonen og dopingen som det er blitt skrevet så meget om. I de senere år er det kommet frem mer og mer om dette. For meg har det ført til at jeg bryr meg mindre om sport overført på fjernsyn enn før. Tidligere satte jeg f.eks. pris på å følge Tour de France. Men da affæren Lance Armstrong ble rullet opp, sluttet jeg å se sykkelløp. Når han og andre vinnere har vært dopet, er det ikke noe poeng å se dette. Les mer «OL – Søndagsbladet 070816» →

Kjære menighet,

fra Armenia kommer følgende fabel: En mann hadde en fiolin med bare én streng, som han spilte på i timesvis. Han holdt fingeren på samme sted hele tiden. Hans kone holdt ut denne lyden tålmodig i 7 måneder i håp om at enten ville mannen kjede seg ihjel, eller så ville fiolinen gå i stykker. Men ingen av disse ønskene ble oppfylt. En kveld sa hun til ham, med en myk stemme: «Jeg har lagt merke til, at når andre spiller dette vidunderlige instrumentet, har det 4 strenger og de beveger fingrene frem og tilbake hele tiden». Mannen holdt opp å spille et øyeblikk, kastet et vist blikk på sin kone, rystet på hodet og sa: «Selvfølgelig beveger de andre fingrene frem og tilbake. De leter etter det riktige stedet. Jeg har funnet det.

I denne fabelen blir vi stilt overfor et vesentlig spørsmål som vi kan formulere slik: Har jeg funnet det riktige stedet i mitt liv? Har jeg funnet det sentrale i mitt liv, punktet, som holder alt sammen? Hva fabelen videre forteller er at dersom jeg vil finne det sentrale i mitt liv, må jeg søke lenge til jeg finner det. Jeg må kanskje lete mange forskjellige steder før jeg finner det som gir mitt liv harmoni, som gir en klang som holder seg gjennom livet og bestemmer det. Les mer «Midten – Søndagsbladet 310716» →

Kjære menighet,

la oss nå oppunder Olsok forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem.

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen. Les mer «Olsok – Søndagsbladet 240716» →

Kjære menighet,

i uken som gikk deltok jeg ved den årlige familieleiren. Igjen ble den holdt i Skjolden, innerst i Sognefjorden. Her leier vi «Elvheim», et tidligere vandrehjem som nå brukes hovedsakelig av grupper på besøk der. Det er meget enkelt, men på en måte hjemmekoselig. Hvert år oppdager vi noe nytt som er pusset opp eller blitt forbedret siden forrige gang vi var der.

Det var ti familier som deltok. Med deres barn og ungdom, var vi tilsammen 44 personer. Et par familier har vært med hver gang, noen flere ganger og noen familier var med for første gang. Det var en fin gruppe å være sammen med. Selv har jeg fått lov til å være med hvert år siden 2004. Vi har i årenes løp vært på forskjellige steder. Men de siste fire årene har vi vært i Skjolden og vi vil dit neste år igjen. Les mer «Familieleir – Søndagsbladet 170716» →

Kjære menighet,

atter en gang hører vi om skyting fra USA. To afroamerikanere ble drept av politiet i uken som gikk og under en markering ble fem politimenn drept av en snikskytter. Flere ble såret. Så langt i år er over 50 politimenn blitt drept, men mer enn 500 er blitt drept av politiet. Dette er vanlige tatt for USA, et land som ser ut til å være besatt av våpen. De elsker også å bruke våpen for å løse konflikter.

Samtidig kom en meget kritisk rapport om Storbrittanias engasjement i invasjonen i Irak i 2003. Man gikk nokså lettvint til krig uten å ha prøvd fredeligere metoder først. Konsekvensen av den ulykksalige invasjonen er et nesten helt ødelagt Midtøsten. Uten å ville si at USA og Storbrittania er alene om skylden i dette, har de i alle fall hovedskylden. Konsekvensen har vært meget ødeleggende. Hvem glemmer ikke president Bushs naive ord om blomstrende demokrati. I stedet er nesten alt ruinert. Mer enn en halv million mennesker har mistet livet etter invasjonen. Irak er blitt plyndret for mange verdier. Det hele har vært en eneste stor kriminell handling og slikt sett etter min mening moralsk forkastelig. Det er ikke underlig at det mange steder i de områdene hersker en sterk motstand mot «våre verdier». Les mer «Terror og vold – Søndagsbladet 100716» →

Kjære menighet,

jeg er tilbake igjen fra min ferie i Argentina. Jeg dro til vinteren. Men vi hadde bare én dag regn og noen få overskyete dager, ellers stort sett sol og pent vær. Riktignok var det ikke så varmt. Bare +19 C på det varmeste. Men bra nok til at det var mulig å sitte ute.

De første to ukene tok jeg det meget med ro. Jeg synes det er godt å ta meg god til til å slappe av. Derfor synes jeg det er positivt for ferien å reise dit hvor jeg er kjent slik at jeg ikke behøver å farte rundt for å se alt mulig rart. Huset jeg bor i har ikke en gang internett, så jeg får bare kommet på nettet noen få ganger på andre steder mens jeg er i Argentina. Les mer «Argentina – Søndagsbladet 030716» →