Kjære menighet,
atter en gang hører vi om skyting fra USA. To afroamerikanere ble drept av politiet i uken som gikk og under en markering ble fem politimenn drept av en snikskytter. Flere ble såret. Så langt i år er over 50 politimenn blitt drept, men mer enn 500 er blitt drept av politiet. Dette er vanlige tatt for USA, et land som ser ut til å være besatt av våpen. De elsker også å bruke våpen for å løse konflikter.
Samtidig kom en meget kritisk rapport om Storbrittanias engasjement i invasjonen i Irak i 2003. Man gikk nokså lettvint til krig uten å ha prøvd fredeligere metoder først. Konsekvensen av den ulykksalige invasjonen er et nesten helt ødelagt Midtøsten. Uten å ville si at USA og Storbrittania er alene om skylden i dette, har de i alle fall hovedskylden. Konsekvensen har vært meget ødeleggende. Hvem glemmer ikke president Bushs naive ord om blomstrende demokrati. I stedet er nesten alt ruinert. Mer enn en halv million mennesker har mistet livet etter invasjonen. Irak er blitt plyndret for mange verdier. Det hele har vært en eneste stor kriminell handling og slikt sett etter min mening moralsk forkastelig. Det er ikke underlig at det mange steder i de områdene hersker en sterk motstand mot «våre verdier».
Om en politimann dreper en ubevæpnet sivilist eller en soldat dreper en ubevæpnet sivilist, er det i begge tilfeller ikke mulig å forsvare moralsk og begge blir mordere. Soldater som sitter i bunkere i USA og styrer droner som dreper «terrorister» og hovedsakelig sivile i Pakistan eller andre andre steder, er ikke annet enn mordere. En soldats drap er bare mulig å forstå i møte med en bevæpnet soldat fra motparten. Alt annet kan ikke legitimeres. Og skal krigføring i det hele tatt kunne legitimeres, da kun i form av forsvar. Jeg er spent på om vi en dag får vite hva som egentlig skjedde da Norge lot seg overtale til å bombe i Libya og være med på å ødelegge det landet.
Videre er det viktig å tenke at selvmordsbombere eller annen terrorisme som dreper, aldri vil være martyrium, men ondskap og kan aldri rettferdiggjøres. Uavhengig hvilken religiøs, politisk eller ideologisk bakgrunn den utøvende har. Det finnes ingen Gud som godtar dette. En martyr er en som vitner om sin tro ved å fortrekke døden fremfor å svikte troen. Men det skjer aldri gjennom å ta livet av et annet menneske.
Det er ikke rart at vår pave Frans ofte tillater seg å bruke sterke ord. Ei heller at han ønsker å fokusere på barmhjertighet. Krig og vold har aldri løst problemer og kommer aldri til å gjøre det. Paven ønsker en modigere menneskehet som tør å være mer menneskelig enn den er per i dag på alle plan, også i fordelingen av verdens goder.
Det samme kan sies om betydningen av Guds Sønns komme til menneskene. Målet med undervisningen, alle hans ord og tegn, er en ny menneskehet og en ny verden som forstår at Guds rike er. Dåpen gjør til borger av dette riket og setter krav til den enkelte om en hjertets omvendelse til et annet liv.
Ferien kan være en god tid til å reflektere over disse ting og finne fornyelse og kraft for livet.
P. Arne Marcos Blogg 