Siden i går natt ligger jeg på sykehuset. Min eneste datakontakt med omverden er en såkalt smarttelefon, en HTC Legend. Så tastene er små og litt vanskelige å treffe riktig. Jeg kunne ha skrevet noen ord i går, men jeg kom hit uten ladeapparat og hadde for lite strøm til å skrive.
Forfatter: Arne Marco
Preken: 3. søndag i fastetiden
Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.
Munchmuseet blir?
Uttrykte jeg meg i går skeptisk til at byantikvaren ønske om at St. Hallvard kirke skal fredes og dermed i grunnen ubrukeliggjøres, er jeg glad for at det mer eller mindre samtidig er kommet meldinger om at riksantikvaren stiller spørsmål ved planene om et nytt Munchmuseum i Bjørvika. Jeg håper Oslo besinner seg og lar Munch være på Tøyen. Der er det nok plass til et adskillig større museum. Stemmer det at samlingen er på 25.000 verk, bør det nye museet stille ut noen tusen av disse. En fordel med Tøyen er dessuten t-banene som har holdeplass der. Blir Bjørvika realisert med alle planene, blir det neppe plass til parkering og transportsystemer.
St. Hallvard kirke skal fredes
Jeg har hørt om dette en god stund og nå søndag skrev Aftenposten om dette. Min tanke er at det er en tragisk avgjørelse fordi det dreper bygget. Med fredningen blir kirken og anlegget rundt låst fast og i grunnen ubrukeliggjort. Til vanlig er en kirke et levende bygg som bør kunne utvikles og forandres med tiden og behovet. Nå blir det bare et museum eller et minnesmerke og da først og fremst over arkitekten. Men da er det ikke et Guds hus. Gud er ikke død, men levende, og det må også kirkerommet vitne om ved at det er levende i forhold til de troendes liv.
En ubehagelig opplevelse
I dag skulle jeg fly til Trondheim for å delta på et møte for de tre presterådene i de tre kirkedistriktene i Norge. Flyet fra SAS dro i rute kort før klokken 15 fra Gardermoen. Men da vi ankom Værnes etter en tre kvarters tid, bestemte kapteinen seg for å avbryte landingen. Det viste seg at det ble indikert en feil med landings flapsene. Etter å ha sirklet over Trondheimsfjorden en stund, ble det så bestemt at vi skulle fly tilbake til Gardermoen, da flyplassen har lengre rullebaner enn Værnes og gjør det mulig å bremse ned flyet i tide selv om flapsene ikke skulle virke ordentlig.
Preken: 2. søndag i fastetiden
Følgende fabel stammer fra Armenia: En mann hadde en fiolin med bare én streng, som han spilte på i timevis. Han holdt fingeren på samme sted hele tiden. Hans kone holdt ut denne lyden tålmodig i 7 måneder i håp om at enten ville mannen kjede seg i hjel, eller så ville fiolinen gå i stykker. Men ingen av disse ønskene ble oppfylt. En kveld sa hun til ham, med en myk stemme: «Jeg har lagt merke til, at når andre spiller dette vidunderlige instrumentet, har det 4 strenger og de beveger fingrene frem og tilbake hele tiden». Mannen holdt opp å spille et øyeblikk, kastet et vist blikk på sin kone, rystet på hodet og sa: «Selvfølgelig beveger de andre fingrene frem og tilbake. De leter etter det riktige stedet. Jeg har funnet det».
Litt bakpå
Jeg har hatt en uke med meget program som har dempet muligheten for å skrive nytt. Mandag hadde jeg gleden av å tilbringe dagen i Hafjell under glimrende forhold. Selv om det de siste årene har bare blitt en dag i året i bakken, gjør det godt å få stå slalom og det går faktisk bedre år for år. Det er nok på tide å gjøre dette en del oftere i sesongen.
Preken: 1. søndag i fastetiden
Historien om menneskets syndefall er historien om menneskets fristelse å ville være lik Gud. Den forteller at Gud gav mennesket alt det som er nødvendig for å leve godt. Det er haven et bilde på. Mennesket manglet intet. Bare et av havens tre forbeholdt Gud seg selv. Dette er det første bud og som gis uten å måtte begrunnes.
Fotoutstillinger
I de to første ukene av mai, vil de samme bildene mine som nå har vært på tre utstillinger, bli utstilt i Lyon. Men til utstillingene ved Côte d’Azur, Nice og Cannes (?), ønskes det en ny samling med 20 bilder. Så jeg sitter nå å går gjennom mine arbeider for å sette sammen forslag. Teamet forblir vann.Foreløbig har jeg funnet nærmere 60 bilder. I den første halvdelen kommer jeg til å reise til Nice for å treffe kuratoren og snakke om utstillingene. Jeg antar at en god del vil bli fra samlingene med bilder tatt på Bygdøy og Tromøya. Dessuten håper jeg at jeg i løpet av våren kan øke samlingen med nye bilder fra nye steder. Men det mest spennende er spillet mellom himmel og hav, så jeg vil se etter steder langs kysten.
Blåmandag i Tyskland
I Tyskland er blåmandag (dagen etter fastelavnssøndag) en fridag hvor de største karnevalsopptogene arrangeres i store og små byer, men også i landsbyer. Nå dro ikke jeg dit for å se det, men for å tilbringe en dag med mange av patrene fra min orden der nede. Jeg tilhører nemlig den tyske provinsen i ordenen. Heldigvis hadde jeg tatt med kamera på turen.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.