Jeg har hørt om dette en god stund og nå søndag skrev Aftenposten om dette. Min tanke er at det er en tragisk avgjørelse fordi det dreper bygget. Med fredningen blir kirken og anlegget rundt låst fast og i grunnen ubrukeliggjort. Til vanlig er en kirke et levende bygg som bør kunne utvikles og forandres med tiden og behovet. Nå blir det bare et museum eller et minnesmerke og da først og fremst over arkitekten. Men da er det ikke et Guds hus. Gud er ikke død, men levende, og det må også kirkerommet vitne om ved at det er levende i forhold til de troendes liv.
Allerede i det første avsnittet understrekes dette ved at det refereres til de mange arkitekter som valfarter til St. Hallvard fra alle verdenshjørner. De valfarter til arkitekturen, men ikke til Gud. Det viser hvor forfeilet arkitekturen er. En kirke skal føre menneskene til å søke Gud, ikke til å hylle arkitekten. En god kirkearkitekt trer selvfølgelig tilbake for byggets intensjon, å være et Guds hus.
Personlig har jeg aldri likt St. Hallvard og har vært der i så liten grad som mulig. Kirkerommet er mørkt og nedtrykkende og meget uoversiklig strukturert. Noen få ganger har jeg feiret messen som prest der. Fra prestens posisjon i rommet blir det et nokså uutholdelig sted å være. Kirkerommet er helt asymetrisk og følgelig i ubalanse. All vekt henger mot høyre sett fra prestens ståsted og man får en sterk opplevelse av å bli dratt ned mot høyre i stedet for å kunne stå oppreist. Da midtgangen er skjev og samtidig skråner oppover mot presten, blir ubehaget forsterket og man kan føle seg direkte svimmel når man står bak alteret.
Når man samtidig ser de mange upraktiske løsninger og de grusomme rom for prestene, er det vanskelig å begripe hvorfor dette bygget blir så priset. Som ved meget av moderne arkitektur, er bygget ikke laget med tanke på de mennesker som skal bruke det. Når jeg er i slike bygg lurer jeg på om arkitektene tegner for hverandre, men ikke for brukerne.
Å frede st. Hallvard kirke er en ulykke for Den katolske kirken og gjør kirken ubrukelig over tid. Det er heller ingen grunn til å vedlikeholde et fredet bygg da det er dødt.
P. Arne Marcos Blogg 