Munchmuseet blir?

Uttrykte jeg meg i går skeptisk til at byantikvaren ønske om at St. Hallvard kirke skal fredes og dermed i grunnen ubrukeliggjøres, er jeg glad for at det mer eller mindre samtidig er kommet meldinger om at riksantikvaren stiller spørsmål ved planene om et nytt Munchmuseum i Bjørvika. Jeg håper Oslo besinner seg og lar Munch være på Tøyen. Der er det nok plass til et adskillig større museum. Stemmer det at samlingen er på 25.000 verk, bør det nye museet stille ut noen tusen av disse. En fordel med Tøyen er dessuten t-banene som har holdeplass der. Blir Bjørvika realisert med alle planene, blir det neppe plass til parkering og transportsystemer.

Helt uavhengig av spørsmålet om den mulig havstigning i løpet av dette århundret som jeg har nevnt noen ganger, synes jeg det er verdt å spørre seg hvorfor så mange institusjoner skal flyttes til Bjørvika. Skal nesten all kultur bare være på et sted eller ville det ikke være bedre at der finnes interessante severdigheter på forskjellige steder i Oslo? Kanskje er tanken først og fremst å tilfredsstille cruisepassasjerene som tilbringer noen timer i hovedstaden og derfor skal se mest mulig ved minst mulig forflytning? Ikke vet jeg.

Men det jeg vet, er at jeg synes det vi til nå har fått se av nybygg i Bjørvika for det meste er gørr og smakløst. Den såkalte «Barcode«-veggen som er ment å hindre utsikt inn og ut av byen, er svært uspennende og har fint lite med Oslo å gjøre. Er disse bygg tegnet av arkitekter eller er det bare computergenererte bilder?

På en måte er operaen allerede i ferd med å drukne i den omliggende arkitekturen og kommer nok til å bli ganske unselig når alt rundt er bygget. Ikke det at bygget i seg selv er noe spesielt praktfullt, men satt opp mot de andre bygg, står det i fare for å viskes ut. Jeg har ofte undret meg på hvorfor man ikke valgte å bygge operaen i Ekebergåsen som  en bergkrystall som kunne sees over hele byen. Nå ligger den usynlig nede i vannet og der kommer den til å forsvinne mer og mer.

Nei, la oss håpe at der finnes noe fornuft igjen i byplanlegningen og at Munchmuseet får bli på Tøyen, men gjerne i en ny og stor bygning som er tilpasset en av verdens aller fremste malere. Kulturelt sett er der vel ingen av større internasjonal betydning i Norge enn maleren Edvard Munch.