Kjære menighet,
ved inngangen til et nytt år, gjør jeg meg gjerne tanker om hva det nye året vil bringe på flere plan. Denne gangen synes jeg året virker mer åpent enn på lenge.
Som sogneprest er jeg i mitt tredje år. Mitt inntrykk er at en god del av mine ansvarsområder er jeg blitt mer fortrolig mer og at stadig flere ting fungerer bra. Overgangen fra St. Olav var stor, men den begynner å bli overvunnet.
I ordenslivet hos oss er det en utfordring at en dro i fjor og to nye kom til kommuniteten. Slike omstillinger krever sin tid og det er naturlig. En dimensjon ved ordenslivet er at vi alle er forskjellige, så de ulike sammensetninger av personer blir forskjellig. Når det gjelder mitt engasjement i ledelsen i den tyske provinsen, ble vi enige om at vi i år har færre møter, men til gjengjeld noe lengre møter. Det betyr for meg en reise annenhver måned i stedet for hver som i fjor, noe som er en fordel.
På bispedømmenivå, hvor jeg er medlem i forskjellige råd og utvalg, er situasjonen fortsatt like uavklart. Det er ennå ikke kommet noen konklusjon i politietterforskningen. Ei heller i departementets behandling av bispedømmets klager. Hvor lenge vi må vente, vet vi ikke. Men det er et håp om at det kommer svar i løpet av de neste par måneder. Da vet vi bedre hvordan ting kommer til å være fremover. Men en god del troende har overfor meg uttalt at de synes situasjonen er pinlig og de blir ofte spurt av ikkekatolske venner og kjente om hva bispedømmet driver med. Mange har uttrykt sympati for Tromsø Stifts håndtering av saken.
Vender vi blikket mot det globale, vil nok klimaspørsmålet og andre økologiske spørsmål få mer plass fremover. Selv om avtalen i Paris i første omgang neppe fører til de store forandringene i første omgang, er den et skritt i riktig retning. 2015 endte nok som det varmeste år som er målt globalt siden målingene startet. Resultatet kommer i løpet av januar. Men mange klimaforskere tror 2016 vil bli enda varmere. De senere årene var det jo ingen pause i oppvarmingen, men det gikk langt mer varmeenergi i havet enn i luften.
Vi må regne med et øket antall flyktninger, enten fra krig eller klima/økologi. Norge har vel i grunnen plass til langt flere innbyggere enn det vi har i dag og noen hundretusener må vi nok skape plass til i årene som kommer. Hvis ikke millioner. De store forandringene som den globale oppvarmingen vil føre med seg, har vi så langt såvidt sett begynnelsen av. Om noen tiår vil vi forstå meget bedre hvor alvorlig situasjonen er og hva vi som menneskehet har forårsaket.
Faren for terror er etter min mening mer medialt konstruert enn reell. I vår del av verden blir langt flere drept i bilulykker enn i terrorhandlinger og slikt vil det nok være fremover. Men samtidig er det nødvendig å påpeke vårt ansvar i vesten for fremveksten av terrorister, særlig i de midtøstlige områder. Vi bidrar neppe til fred og forsoning med vår innblanding.
En viktig stemme håper jeg at vår pave Frans vil fortsette å ha og at han forblir klar og tydelig i sin tale. Vi trenger å vekkes i vår samvittighet og ansvarsfølelse for at den menneskelige sivilisasjonen ikke bare kan opprettholdes men forbedres samtidig som den gir plass til de andre levevesen i skaperverket.